Rosenkål er ganske hardfør og egner seg godt for dyrking i Norge. Den kan høstes lenge etter at frosten har satt inn. Etter innhøsting er den ikke så lagringsdyktig som andre kåltyper, og derfor går mye av produksjonen direkte til fryseindustrien. Rosenkål består av opptil 60 til 70 små hoder hengende på en stengel. Den har en særegen, søt, nøtteaktig smak.
Bruksområde
Rosenkål brukes både rå og kokt. Rå kan den strimles i salater. Kokt, smørdampet eller stekt er den god til kjøtt, vilt, kalkun og fisk. Rosenkålen kokes så vidt mør i lettsaltet vann i ca. 5 minutter.
Kvalitetskrav
Rosenkål skal ha tette, faste og jevnstore hoder uten visne blad. Bladfargen skal være jevn og friskt grønn. Snittflata skal være rein uten misfarging eller mekaniske skader.
Næringsinnhold
Rosenkål inneholder noe A- og mye C-vitaminer i tillegg til jern og kalium.
Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.
Huskelappen
Norsk sesong:
August–januar
Med andre ord:
latin: Brassica oleracea var. gemmifera
engelsk: brussels sprout
tysk: Rosenkohl
fransk: chou de Bruxelles
Lagring:
0–1 °C. Rosenkål oppbevares best kjølig så langt ned mot 0 °C som mulig.