Kinakål kommer, som navnet tilsier, opprinnelig fra Kina. I Europa har den vært dyrket siden midten av 1900-tallet, og den dyrkes også i Norge.
Kinakål danner et ovalt hode som er tungt og tett sammenknyttet nederst, men noe løsere i toppen. De store og krusete bladene har brede, hvite nerver, mens toppen av bladet er lysegrønt. Tidlig i sesongen er den forholdsvis grønn.
Det finnes forskjellige typer kinakål med varierende form og farge. Vekten kan også variere, men den ligger vanligvis på mellom 0,5 og 1,5 kg. Kinakål har en sprø konsistens og brukes mye som basis i salater. I vårt naboland Sverige kalles den for salladskål. Kinakål er en svært delikat kålvariant med en mild, fin og litt søt smak.
Bruksområde
Kinakål blir ofte kuttet og brukt som råkost eller i salat. Den er imidlertid kanskje vel så god i varme retter og kan kokes, gratineres, smørdampes, stekes eller brukes til stuing. Kinakål kan også brukes i supper og gryter eller wok.
Kvalitetskrav
Kinakål skal være sprø og rik på saft, og den skal ha et friskt utseende uten antydning til misfarging av bladene eller bladstilkene. Bladstilkene skal være hvite, uten bløte flekker, sliming eller sorte prikker som antyder virusangrep. Hodene skal være faste og skåret like under bladfestet.
Næringsinnhold
Kinakål inneholder en del A- og C-vitaminer i tillegg til noe mineraler, og den er en kalorifattig grønnsak.
Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.
Huskelappen
Norsk sesong:
juni–desember
Med andre ord:
latin: Brassica pekinensis
engelsk: chinese cabbage
tysk: Chinakohl
fransk: chou de chine
Lagring:
0–2 °C. Kinakål har ganske god holdbarhet når den oppbevares riktig, men holdbarheten avhenger også av sort og dyrkingsland.