Mot slutten av 1600-tallet begynte vi å dyrke hodekål i Norge.
Hodekål består av et hode dannet av tettpakkede blad. Det er en hardfør grønnsak som tåler det norske klimaet godt, og den egner seg godt til langtidslagring, noe som skyldes det tynne voksbelegget på bladene. Hodekål kan veie opptil flere kilo, men vanligst er hoder på 1–2 kilo. Konsistensen er sprø og saftig.
Bruksområde
Hodekålen kan brukes rå, finskåret i salat eller i råkost. Den kan kokes, smørdampes, stekes, wokkes, syltes eller brukes til surkål, stuing eller supper.
Kvalitetskrav
Hodekål skal ha tett knyttede, tunge hoder med glatte ytterblad. Kålhodet skal være helt og jevnfarget, uten sår og revner. Bladene skal være flekkfrie, sprø og saftige og ha en frisk farge. Stokken skal være avskåret tett under bladfestet. Kålen skal være fri for jord og insekter.
Næringsinnhold
Hodekål er kalorifattig og inneholder noe A- og en god del C-vitaminer. Vel 100 gram hodekål dekker dagsbehovet for C-vitamin.
Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.
Huskelappen
Norsk sesong:
Hodekål kan lagres i lang tid og er derfor tilgjengelig hele året.
Med andre ord:
latin: Brassica oleracea var. capitata
engelsk: white cabbage
tysk: Weisskohl
fransk: chou blanc
Lagring:
0–2 °C. Hodekål har svært god holdbarhet og tåler langtidslagring under optimale lagringsforhold.