Knutekål

Knutekål er en oppsvulmet stengel med bladfestene fordelt rundt hele knollen. Knollene har form som matneper og måler cirka 6–8 cm i diameter. Knutekål finnes i to varianter – en lysegrønn variant med flere kraftige, uavhengige bladfester som vokser fra knollen, og en rødblå med noe tynnere bladfester. Den rødblå knutekålen dyrkes også i Norge. Smak og konsistens er lik vanlig lysegrønn knutekål. Begge varianter har et hvitt fruktkjøtt med en fast og sprø konsistens. Smaken er mild og fin og likner på en blanding av nepe og kålrot. I Sverige og Tyskland kalles knutekål for kålrabi, et navn vi i Norge forbinder med kålrot. Det er viktig å ikke forveksle disse variantene her hjemme.

Den norske sesongen strekker seg fra juli til oktober. Knutekål skal oppbevares kjølig, så langt ned mot 0 grader som mulig. Knutekål har dårligere lagringsevne enn kålrot, men høy luftfuktighet gir knutekål holdbarhet på flere uker.

Knutekål må skrelles før bruk, og den brukes på de fleste områder som kålrot. Den er god smørdampet eller som stuing med litt muskat i. Knutekål har en mildere smak enn kålrot, og det kan derfor lønne seg å tilsette krydder eller buljong i kokevannet. Knutekål kan også brukes i wok, raspet som råkost eller som snacks delt i staver sammen med dipp.

Knutekål skal ha hvitt, friskt og sprøtt fruktkjøtt og være fri for skader. Bladfestene skal være avskåret med en lengde på 5 cm. Knoller på 200–300 gram holder vanligvis den beste kvaliteten. Større knoller har lett for å bli treene.

Knutekål er rik på vitamin C. Den er lett fordøyelig og har få kalorier.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.