Hopp til innhold

Fagstoff

Drøfting av polynomfunksjoner

Vi kan bruke den deriverte funksjonen til å finne topp- og bunnpunkter på grafen til en funksjon og til å bestemme hvor grafen stiger og synker.

Monotoniegenskaper

Å finne ut hvor grafen til en funksjon stiger og hvor grafen synker, kalles for å drøfte funksjonens monotoniegenskaper.

Å drøfte en funksjon betyr gjerne at vi skal undersøke monotoniegenskapene og bestemme topp- og bunnpunkter på grafen. En fellesbetegnelse for topp- og bunnpunkter er ekstremalpunkter.

Drøfting av polynomfunksjoner

Her kommer en utfordring:

Tegn grafen til tredjegradsfunksjonen f gitt ved

fx=13x3-12x2-2x+1

Tegn deretter tangenter til grafen for noen x-verdier mellom -2 og 3.

Undersøk om det er en sammenheng mellom tangentenes stigningstall og hvorvidt grafen stiger, synker eller har topp- eller bunnpunkter.

Tre koordinatsystemer, hvert med grafen til en funksjon f. I det første koordinatsystemet er det tegnet et punkt på grafen der grafen er synkende. Stigningstallet til tangenten til grafen i punktet er minus 1,28. I det andre koordinatsystemet er det tegnet et punkt på grafen der grafen er stigende. Stigningstallet til tangenten til grafen i punktet er 4. Det er også tegnet en tangent til grafen i et annet punkt der grafen er stigende. Her er stigningstallet til tangenten 1,4. I det tredje koordinatsystemet er det tegnet et punkt på grafen der grafen har et toppunkt. Stigningstallet til tangenten til grafen i punktet er 0. Det er også tegnet en tangent til grafen i et bunnpunkt.  Stigningstallet til tangenten til grafen i punktet er 0. Illustrasjon.

Her kan du se at

  • stigningstallet til tangenten er positivt når grafen stiger for stigende x-verdier
  • stigningstallet til tangenten er negativt når grafen synker for stigende x-verdier
  • stigningstallet til tangenten er null i topp- og bunnpunkter for stigende x-verdier

Siden tangentens stigningstall er lik den deriverte til funksjonen, betyr dette følgende:

Når grafen stiger for stigende x-verdier, er den deriverte positiv. Det motsatte gjelder også: Hvis den deriverte er positiv, så stiger grafen.

Når grafen synker for stigende x-verdier, er den deriverte negativ. Det motsatte gjelder også: Hvis den deriverte er negativ, så synker grafen.

Når grafen har topp- eller bunnpunkt, er den deriverte lik null.

Dette betyr at vi kan finne ut for hvilke verdier av x grafen til en funksjon stiger, for hvilke verdier av x den synker og når den har topp- eller bunnpunkt ved å se på fortegnet til den deriverte. Vi viser dette gjennom noen eksempler.

Eksempel 1

Vi skal finne eventuelle ekstremalpunkter (topp- og bunnpunkter) til en funksjon der den deriverte funksjonen har følgende graf:

I et koordinatsystem er grafen til f derivert tegnet. Grafen har nullpunkter for x er lik minus 2 og for x er lik 1 tredjedel. Mellom nullpunktene har grafen et bunnpunkt. Illustrasjon.

Løsning

Den deriverte funksjonen, f', har nullpunktene  x=-2  og  x=13.

For  x<-2  er f' positiv, som betyr at grafen til f stiger. For  -2<x<13  er f' negativ, som betyr at grafen til f synker. Det betyr at funksjonen f har et toppunkt for x=-2.

For  -2<x<13  er f' negativ, som betyr at grafen til f synker. For  x>13  er f' positiv, som betyr at grafen til f stiger. Det betyr at funksjonen f har et bunnpunkt for x=13.

Vi tegner grafen til en funksjon som passer med opplysningene ovenfor:

I et koordinatsystem er det tegnet en graf som stiger fram til et toppunkt med koordinatene minus 2 og 1. Deretter synker grafen til et bunnpunkt med koordinatene 0,33 og minus 1,12. Etter det stiger grafen. Illustrasjon.

Eksempel 2

Drøft monotoniegenskapene til en funksjon der den deriverte funksjonen har grafen under til høyre.

 I et koordinatsystem er grafen til f derivert tegnet. Grafen har et bunnpunkt med koordinatene 2 og 0. Illustrasjon.

Funksjonen f har nullpunkt  x=12  og  f2=1.

Lag en skisse av grafen til f.

Løsning

Vi kan sette opp fortegnslinja til f'(x):

Fortegnslinja for f derivert av x. Fortegnslinja er heltrukken overalt bortsett fra for x er lik 2, der den er 0. Illustrasjon.

Vi legger merke til at den deriverte ikke skifter fortegn i nullpunktet. Den deriverte er positiv for  x2. Det betyr at funksjonen er voksende både før og etter at  x=2. Grafen til funksjonen f har verken topp- eller bunnpunkt for  x=2, men siden den deriverte er lik null, er tangenten til grafen horisontal for  x=2. Et slikt punkt på grafen kalles for et terrassepunkt.

Nedenfor har vi tegnet en skisse av grafen til f.

I et todimensjonalt koordinatsystem er grafen til en funksjon f tegnet. Grafen har et terrassepunkt i punktet med koordinatene 2 og 1. Illustrasjon.

Stasjonære punkter

Definisjon

Gitt funksjonen f(x). I et stasjonært punkt er  f'x=0.

Et stasjonært punkt er et toppunkt eller et bunnpunkt hvis f'(x) skifter fortegn i punktet.

Et terrassepunkt er et stasjonært punkt hvor funksjonen ikke endrer seg fra voksende til avtagende eller fra avtagende til voksende. Det vil si at den deriverte ikke skifter fortegn.

Stasjonære punkter kan være topp- eller bunnpunkter eller terrassepunkter.

Eksempel 3

På grunnlag av den deriverte funksjonen  f'x=-2x+4  skal vi finne når grafen til funksjonen f stiger og når den synker. Vi skal også finne eventuelle topp- eller bunnpunkter. Videre skal vi uten hjelpemidler finne et mulig funksjonsuttrykk for f.

Løsning

Vi setter  f'x=0.

-2x+4 = 0    -2x=-4        x=2

Det er bare i nullpunktene at uttrykket for den deriverte kan skifte fortegn. Vi velger derfor tilfeldige x-verdier i hvert av de aktuelle intervallene , 2 og 2,  for å se om uttrykket er positivt eller negativt.

f'0=-2·0+4=4>0f'3=-2·3+4=-2<0

Vi kan da sette opp fortegnslinja til f'(x):

Fortegnslinja for f derivert av x. Fortegnslinja er heltrukken fra minus uendelig til x er lik 2, 0 når x er lik 2, og stiplet når x er større enn 2. Illustrasjon.

Vi ser av fortegnslinja at grafen vokser for  x, 2 , og at grafen synker når  x2, .

Grafen til f(x) har derfor et toppunkt når  x=2.

Vi vet at hvis toppunktet ligger over x-aksen, så har grafen to nullpunkter. Grafen er også symmetrisk om symmetrilinja som går gjennom toppunktet. En funksjon med nullpunkter  x=1  og  x=3  og med negativ koeffisient foran andregradsleddet, vil derfor oppfylle kravene.

En mulig funksjon er derfor


fx = -x-1x-3= -x2-3x-x+3= -x2+4x-3

Toppunktet for denne funksjonen er

 (2, f(2))=2, -22+4·2-3=2, -4+8-3=(2, 1)

Vi tegner grafen i GeoGebra og ser at det vi har funnet ut uten hjelpemidler er riktig.

I et koordinatsystem er grafen til funksjonen f av x er lik minus x i andre pluss 4 x minus 3 tegnet for x-verdier mellom 0,5 og 3,5. Grafen har ett toppunkt med koordinatene 2 og 1 og nullpunkter for x er lik 1 og x er lik 3. Illustrasjon.


Eksempel 4

Vi skal drøfte monotoniegenskapene til f uten hjelpemidler og finne eventuelle topp- og bunnpunkter på grafen til f gitt ved

fx=-14x3-58x2+12x+38

I tillegg skal vi finne nok opplysninger om funksjonen til å tegne en skisse av grafen.

Løsning

Vi deriverer funksjonen.

f'x = -14·3·x3-1-58·2·x2-1+12·1·x1-1+0= -34x2-54x+12

Vi setter  f'x=0.

-34x2-54x+12 = 0x=--54±-542-4·-34·122·-34x=54±2516+2416-32x=54±74-32=-5±76x=13  eller  x=-2

Det er bare i nullpunktene at uttrykket for den deriverte kan skifte fortegn. Vi velger derfor tilfeldige verdier i hvert av de aktuelle intervallene , -2, -2, 13 og 13,  for å se om uttrykket er positivt eller negativt.

f'-3 = -34-32-54-3+12=-274+154+24=-104<0f'0 = -3402-540+12=12>0f'1 = -3412-541+12=-2+12<0

Vi kan da sette opp fortegnslinja til f'x.

Fortegnslinja for uttrykket minus 3 fjerdedels x i andre minus 5 fjerdedels x pluss 1 halv. Linja er stiplet fra minus uendelig til x er lik minus 2, 0 når x er lik minus 2, heltrukken når x er større enn minus 2 og mindre enn 1 tredjedel, 0 når x er lik 1 tredjedel, og stiplet når x er større enn 1 tredjedel. Illustrasjon.

Vi ser av fortegnslinja at

  • Grafen synker for x, -2 og for x13, .
  • Grafen stiger for x-2, 13.

Grafen til f har altså et toppunkt når  x=13  og et bunnpunkt når  x=-2 .

f-2 = -14-23-58-22+12-2+38=168-208-88+38=-98f13=-14133-58132+1213+38=-122·33-523·32+12·3+323=-2-15+36+8123·33=10023·33=2554

Toppunktet er 13 , f13=13 , 2554.
Bunnpunktet er -2 , f-2=-2 ,- 98.

Det gjenstår nå å finne nullpunktene til f for å ha tilstrekkelig grunnlag for å tegne en skisse av grafen.

Funksjonsuttrykket til f er et tredjegradspolynom. Vi prøver om  x=-1  kan være et nullpunkt for polynomet:

f-1=-14-13-58-12+12-1+38=28-58-48+38=-480

Vi prøver om  x=1  kan være et nullpunkt for polynomet:

f1=-1413-5812+121+38=-28-58+48+38=0

Det betyr fx er delelig med x-1.

Vi foretar polynomdivisjonen:

-14x3-58x2+12x+38:(x-1)=-14x2-78x-38-(-14x3+14x2)-78x2+12x+38-(-78x2+78x)-38x+38-(-38x+38)0

Nå er f(x)=-14x2-78x-38x-1.

Vi løser så likningen

-14x2-78x-38 = 02x2+7x+3 = 0x = -7±49-244=-7±54x = -12     eller      x=-3

Det betyr at f(x) har nullpunktene  x=-3,  x=-12  og  x=1.

På grunnlag av de opplysningene vi nå har, kan vi tegne en skisse av grafen. Vi tegner her grafen i GeoGebra:

I et koordinatsystem er grafen til f tegnet. Grafen har nullpunkter for x er lik minus 3, x er lik minus 0,5 og x er lik 1. Grafen har et bunnpunkt med koordinatene minus 2 og minus 1,13 og et toppunkt med koordinatene 0,33 og 0,46. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

En liten ting til

Dersom en funksjon er avgrenset på et lukket intervall, som for eksempel -2,3, regnes ikke endepunktene som ekstremalpunkter.

CC BY-SASkrevet av Olav Kristensen og Stein Aanensen.
Sist faglig oppdatert 08.02.2024

Læringsressurser

Vekstfart og derivasjon