Hopp til innhold

Fagstoff

Feromoner som lokker og skremmer

Feromoner er "duftstoffer" – kjemiske signaler som virker mellom individer av samme dyreart og er viktige for kommunikasjon mellom individer og i grupper. Signalene kan både skremme, advare, vise vei og lokke. Det snedige er at feromonene virker selv om mottakeren ikke registrerer duften bevisst.
Ei gaupe står med bakenden mot en trestamme. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Feromoner – kjemiske signaler til artsfrender

Feromoner (ektohormoner) er organiske molekyler som dyr skiller ut til omgivelsene. Feromoner finnes i urin, svette og andre kroppsvæsker, men skilles også ut fra spesielle kjertler hos mange dyr. Feromonene virker på andre individer av samme art. Disse duftstoffene kan spres over store avstander og er effektive selv når de er svært fortynnet.

Fire mulige veier mellom maurtue og matkilde. Maurene setter av duftstoffer (feromoner) og finner den raskeste ruta. Illustrasjon.

Feromonene virker direkte på mottakerens nervesystem, ofte på spesifikke reseptorer. Det gir en umiddelbar reaksjon selv om mottakeren ikke oppfatter lukten og signalet bevisst.

En maurkoloni kan for eksempel bruke feromoner til å markere den beste ruta til en matkilde, slik illustrasjonen viser.

Disse stoffene spiller en viktig rolle i kommunikasjonen mellom individer i ei dyregruppe, spesielt når det gjelder kommunikasjon som har med kjønn å gjøre.

  • Uten feromonene ville elgokser hatt vanskelig for å finne paringsklare elgkuer.

  • Hannhunder kommer iblant langveisfra for å oppsøke tisper med løpetid.

  • Bjørn, ulv, gaupe og hjort er eksempler på territorielle dyr som forsvarer reviret sitt ved å avsette duftmerker for å skremme vekk rivaler.

Rød bille som har lange antenner med forgreininger og sitter på et grønt blad. Foto.
  • Hos sosiale insekter som veps, bier, maur og termitter spiller feromoner en fundamental rolle i det sosiale hierarkiet mellom dronning, droner, arbeidere og forsvarsindivider.

  • Insekthanner er ofte utstyrt med velutviklede fjærantenner som har mange tusen sansehår med luktereseptorer. Hensikten med dem er å kjenne igjen de feromonene en hunn sender ut.

Evolusjonsmessig tilpasning

Flueblomsten er en orkidé som etterligner en graveveps. Foto.

Flueblomsten utnytter feromoner til egen fordel, og det skjer på en finurlig måte. Flueblomsten er en orkidé, men har ingen nektar som den kan friste pollinerende arter med. I stedet etterligner den utseendet og feromonene til hunn-gravevepsen. Siden hannvepsene klekkes før hunnene, vil duften fra blomsten lokke til seg paringslystne hanner, som dermed pollinerer ivrig inntil hunnene med den perfekte duften klekkes.

Finn ut

Mennesker skiller også ut feromoner. Kan du komme på eller finne opplysninger om situasjoner der dette har betydning?

Feromonene til enkelte insekter har blitt utnyttet til å stoppe insektangrep. Kan du finne eksempler på dette?

Kilder

Atferdsbiologi. (2021, 20. oktober). I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 4. januar 2022 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/a/atferdsbiologi.html

Endokrinologi. (2020, 7. mai). I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 4. januar 2022 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/e/endokrinologi.html

Hauge, A. (2021, 30. november). Feromon. I Store medisinske leksikon. Hentet 4. januar 2022 fra https://sml.snl.no/feromon

Winther, F. Ø. (2021, 5. mai). Luktesans. I Store medisinske leksikon. Hentet 4. januar 2022 fra https://snl.no/luktesans

CC BY-SASkrevet av Kristin Bøhle.
Sist faglig oppdatert 04.01.2022

Læringsressurser

Hormonsystemet