Sammendrag – hormonsystemet

• Hormoner er kjemiske molekyler som fungerer som signalstoffer og sørger for at cellene kan kommunisere både med hverandre og med de ytre omgivelsene.

• Hormonene sørger for balanse (homeostase) i utallige prosesser, blant annet blodsukker, væskebalanse, vekst, pubertet og blodtrykk.

• Hormonene produseres i en celle eller en kjertel og transporteres rundt i blodbanen, vevsvæsken eller ledningsvevet hos planter.

• Hos mennesket produseres de fleste hormoner i endokrine kjertler.

• Et hormon kan bare utløse en respons i celler som har reseptorer for det spesifikke hormonet.

• Hypothalamus har den overordnede kontrollen over hormonproduksjonen og er bindeleddet mellom nerve- og hormonsystemet. Hypothalamus styrer hormonproduksjonen i hypofysen, som er kroppens overordnede hormonproduserende kjertel.

• Vannløselige hormoner som insulin og tyroksin er polare. De kan flyte fritt og transporteres i polare væsker som vevsvæske og blod.
  De produseres kontinuerlig, skilles ut ved signal og binder seg til reseptorer på overflaten til mottakercellene.

• Fettløselige hormoner som kjønnshormoner og kortisol er upolare. De kan ikke flyte fritt eller løse seg i polare væsker som blod og vevsvæske, men må bindes til et transportprotein.
  De produseres ved behov, diffunderer gjennom cellemembraner og binder seg til reseptorer inni mottakercellene.

• Hypothalamus produserer og sender ut nevrohormoner som overfører informasjon fra nervesystemet til hormonsystemet.

• Reguleringen av hormonproduksjonen skjer hovedsakelig gjennom tilbakekobling (feedback). Det er en mekanisme for selvregulering der hormonet regulerer sin egen produksjon ved at konsentrasjonen i blodet blir registrert.

• Negativ tilbakekobling: Når økt konsentrasjon av et hormon i blodet fører til at kjertelen produserer mindre av dette hormonet, kaller vi det negativ tilbakekobling. Dette er den vanligste reguleringsmekanismen, og den er svært viktig for å opprettholde et stabilt miljø (homeostase) i kroppen.

• Positiv tilbakekobling: Når økt konsentrasjon av et hormon i blodet fører til at kjertelen produserer mer av dette hormonet, kaller vi det positiv tilbakekobling.

Livsstilen kan påvirke evnen vår til å opprettholde stabile fysiske og kjemiske forhold i vårt indre miljø. Det kalles homeostase og gjør oss i stand til å fungere selv når de ytre påkjenningene varierer.

• Søvn har betydning for blant annet læring, konsentrasjonsevne, forbrenning og fysisk yteevne. Mangel på søvn kan skade hormonbalansen og gjøre oss langt mer utsatt for infeksjoner, depresjon og skader.

• Hormonet melatonin gjør oss trøtte. Produksjonen av melatonin stimuleres av mørke og hemmes av dagslys, og gir oss en følelse av døgnrytme.

• Stress får binyrene til å skille ut stresshormonene kortisol, adrenalin og noradrenalin. Disse hormonene øker prestasjonsevnen. Det er nyttig når vi skal prestere mye på kort tid, eller er utsatt for fare, men skadelig over lang tid (kronisk stress). Over tid svekker stresshormonene blant annet immunforsvar, hukommelse og konsentrasjonsevne.

• Fysisk aktivitet gir bedre søvn og fysisk form, men øker også utskillingen av endorfiner (hormoner med lignende effekt som morfin). De virker smertelindrende og gir en følelse av velvære og lykke.

• Hormonene er ikke artsspesifikke hos virveldyr, men utløsende faktorer som regulerer hormonproduksjonen og blant annet påvirker atferden, varierer fra art til art.

• Hormoner påvirker søvn, vintersøvn og dvale.

Hormoner hos virvelløse dyr

• Virvelløse dyr har et endokrint system der nerveceller skiller ut nevrohormoner. De styrer reproduktiv atferd, reproduksjon, regenerering, metamorfose og fargeendringer.

• Feromoner er organiske molekyler som dyr skiller ut til omgivelsene. Feromoner finnes i urin, svette og andre kroppsvæsker, men skilles også ut fra spesielle kjertler hos mange dyr.

• Feromonene virker direkte på nervesystemet hos andre individer av samme art. De er effektive selv når de er svært fortynnet, og de gir en umiddelbar reaksjon selv om mottakeren ikke oppfatter lukten og signalet bevisst.

• Plantehormoner produseres i hele planten, og ikke i egne kjertler. Det er størst produksjon i vekstsoner (meristemer).

• Plantehormonene koordinerer plantens respons på ulike stimuli som frost, sterk sol, beiteskade og tørke.

Syntetiske hormoner er kunstig framstilte hormoner. Hvis en hormonproduserende kjertel svikter, kan medisiner med syntetiske hormoner erstatte virkningen av naturlige hormoner. Syntetiske hormoner brukes også som doping.

Eksempler:

• P-piller inneholder syntetiske hormoner som blant annet hemmer eggløsningen.

• "Barbie-dopet" melanotan skal gjøre brukeren brun og slank samt gi økt sexlyst. Dette er farlig og kan gi alvorlige bivirkninger.

• Anabole steroider er kunstige varianter av kjønnshormonet testosteron. De har vært forbudt lenge, gir alvorlige bivirkninger og avhengighet, men brukes fortsatt som dopingmiddel.

Hormonhermere er kjemiske stoffer som har utilsiktet virkning på hormonbalansen hos dyr og mennesker, og har lignende effekt som naturlige hormoner.

• Slike hormonforstyrrende stoffer finnes i ulike produkter og som forurensning i mat, luft og vann.

• De fleste hormonhermere imiterer kvinnelige kjønnshormoner (østrogener) og forstyrrer reproduksjonsevnen hos dyr og mennesker.