Hormoner i planter
Et plantehormon er et organisk stoff som finnes naturlig i planten, og som selv ved lave konsentrasjoner påvirker vekst og utvikling. Plantehormoner produseres i hele planten, spesielt i vekstsoner (meristemer) og i ungt vev som er i utvikling. I motsetning til hos dyr produseres de ikke i egne kjertler. Plantehormonene transporteres i ledningsvevet eller fra celle til celle når de virker andre steder enn der de blir produsert.
Prøv ut
Studer en rotspiss fra for eksempel en løkplante, og se om du kan finne vekstsonen (meristemet), der det foregår mye celledeling.
Plukk ut meristem fra skudd hos en potet, og press det lett ned i et næringsmedium. Følg med, og se om det utvikler seg til en potetplante. Du kan etter hver tilsette ulike plantehormoner og studere effekten av dem. Jobb sterilt.
Plantehormonene koordinerer plantens respons på ulike stimuli som frost, sterk sol, beiteskade og tørke. Auxiner, gibberelliner, cytokininer, abscisinsyre og etylen er de mest kjente plantehormonene.
Det er flere stimuli som påvirker plantehormonenes konsentrasjon og transportretning. Plantehormonene binder seg til reseptorer i målcellene. Denne bindingen aktiverer eller deaktiverer gener og fører dermed til stimulering eller hemming av vekst.
Det samme hormonet kan gi ulike effekter avhengig av plante, plantedel og plantens utviklingsstadium. Mange plantehormoner utløser dessuten lignende responser. Hormonene virker ofte sammen, og responsen er avhengig av mengdeforholdet mellom stoffene.
Auxiner
Auxiner er ei stor og viktig gruppe plantehormoner med mange virkninger. De stimulerer vekst ved å fremme cellenes lengdevekst og delvis også celledeling. Auxin er spesielt kjent for å styre
planters vekstbevegelser mot lyset (fototropisme). Dette skyldes at auxin beveger seg over til skyggesiden, slik at skuddet vokser raskere der.
Auxin er også viktig for dannelsen av røtter og ledningsvev samt for normal frø- og fruktutvikling.
Prøv ut
Så korn eller mais i potter. Plasser deretter lystette bokser/hetter, for eksempel tomme melkekartonger, over pottene. Lag hull der lyset kan komme inn, og studer hvordan spirene vokser i forhold til lyskilden(e).
Gibberelliner
Gibberelliner gir økt strekningsvekst av stengler. Hormonet stimulerer både til celledeling og til at cellene strekker seg. Plantesorter med dvergvekst har redusert evne til å produsere hormonet. Gibberellin fremmer også frøspiring, blomstring og utvikling av frukter uten frø, og det forsinker aldring og løvfelling.
Cytokininer
Cytokininer er først og fremst kjent for å stimulere celledeling. Siden cytokinin også hemmer aldring, kalles det "ungdomshormonet". Hormonet virker ofte sammen med auxin. Cytokinin kan for eksempel kontrollere toppskudd-dominans ved å fremme vekst av sideknopper. I likhet med flere andre hormoner fremmer cytokinin dannelse av frukter uten frø og bryter frøhvile.
Abscisinsyre
Abscisinsyre er et veksthemmende plantehormon som hovedsakelig virker ved å hemme de andre hormonene. Abscisinsyre dannes når planten utsettes for ulike typer stress, blant annet tørkestress. Hormonet framkaller frøhvile og knopphvile, og fremmer derfor en dvaletilstand i planten ved ugunstige miljøforhold. Abscisinsyre er også involvert i åpning og lukking av spalteåpninger. Frø som mangler evnen til å lage abscisinsyre, spirer på morplanten (vivipari).
Etylen
Etylen kalles "aldringshormonet" og fremmer aldring av organer som blader og blomster. Det er viktig for fruktmodning og bladfelling, og det hemmer rot- og lengdevekst.
Etylen er, i motsetning til de andre plantehormonene, en gass. Dette hormonet kan derfor diffundere gjennom lufta og påvirke planter i nærheten. Etylen sørger for at spirende frø har en kort og tykk kimstengel som er tydelig bøyd i spissen. Dette hjelper frøplanten med å bryte gjennom jorda. Etylen produseres også ved stress og er viktig for plantens respons på mekanisk skade og sykdomsangrep.
Plantehormoner i foredling, transport og matindustri
Plantehormoner brukes både i planteforedling, til transport av frukt og grønnsaker og i næringsmiddelindustrien, blant annet for å få frukt og grønnsaker til å holde seg lenger.
Tenk gjennom
Hvilke plantehormoner ville du ha brukt for å få en plante til å
vokse tett med mange sideskudd?
vokse høyt med få sideskudd?
Hvilket hormon ville du ha brukt for å få et stort parti bananer til å holde seg friske uten å bli overmodne under en lang transport?
Hvilket hormon ville du ha brukt for å få grønne tomater til å bli modne?
Hva skjer hvis du plasserer ei skål med modne epler ved siden av en blomsterbukett?
Hvilket hormon / hvilke hormoner tror du det finnes i det rotstimulerende middelet de bruker i denne demonstrasjonsfilmen (gjoerdetselv.com)?
Det er den korte daglengden som setter i gang bladfelling om høsten her i landet, men lav temperatur og tørke kan også føre til at løvet felles. Klorofyllet bli brutt ned før løvfellingen, slik at høstfargene blir synlige.
Daglengden påvirker hormonbalansen i bladene. Når bladene eldes, reduseres mengden auxin, som hindrer bladfelling. Samtidig vil mengden av det veksthemmende plantehormonet etylen øke. Nederst på bladstilkene finnes det et område med celler som har tynne vegger. Der stimulerer etylen produksjon av enzymer som bryter ned celleveggene, slik at bladet faller av.
Aarnes, H. (2021, 2. juli). Plantehormoner. I Store norske leksikon. Hentet 7. januar 2022 fra https://snl.no/plantehormoner
Aarnes, H. (2020, 11. september). Løvfall. I Store norske leksikon. Hentet 7. januar 2022 fra https://snl.no/l%C3%B8vfall
Aarnes. H. (2019, 7. januar). Plantehormoner. I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 7. januar 2022 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/plfys/plantehormoner/