Mat og måltider

I arbeid med barn vil måltidet ha en sentral plass. I filmen fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ser du flere faktorer som har betydning for hvordan barn utvikler et godt forhold til mat og måltider. Måltidene skal gi barna energi til å klare dagen, til å vokse og utvikle seg. Vi skal tilby barna et variert kosthold med sunn og god mat. Som barne- og ungdomsarbeider bør du derfor ha kunnskap om hva et variert og godt kosthold er, og hvorfor dette er viktig. Du bør kjenne til de nasjonale retningslinjer for mat og måltid i barnehagen. Disse er utgitt av Helsedirektoratet.

Gode måltider og god matomsorg handler om mer enn selve maten. Matlaging og måltider skal bidra til matglede, deltagelse, trivsel og samhold, samtaler, tilhørighet og fellesskap, glede og mestring. Både før, under og etter måltidet bør barna delta. Når barna får være med i planlegging, forberedelse, deltakelse og rydding, ivaretar vi også barnas medvirkning. De får dermed innflytelse og kan være med på å påvirke sin egen hverdag.

Deltagelse gir erfaringer

Når barna får være med og delta, være aktive og gjøre noe, får de egne erfaringer. Disse erfaringene kan bidra til ny forståelse, læring og utvikling på mange ulike områder. Vi voksne må legge til rette for at barna får oppgaver som de kan klare selv, ut fra sine forutsetninger, slik at de opplever mestring. Ved å legge til rette for at barn får delta i matlagingen og ved måltider bidrar vi altså til at barna får erfaringer som fører til læring og utvikling på ulike områder.

Når barn får lov til å delta, ut fra sine forutsetninger, med å tilberede maten og dekke bord, kan det bidra til å gi dem en forståelse av hva som skal skje, og en positiv forventning til måltidet. Det gir også mulighet for blant annet å lære om hygiene og få erfaring med og utvikle ferdigheter ved å håndtere ulike kjøkkenredskaper. De kan få øvelse i finmotorikken for eksempel ved å kutte gulrot i biter. Det å være med og lage mat gir stolthet og mestringsfølelse.

Alle barn, uansett alder, må få mulighet til å spise selv. Vi må også legge til rette for at barna under måltidet får gjøre selv, som å smøre på sin egen brødskive.

Samhold og fellesskap

Måltidet er en gyllen anledning til å skape tilhørighet og fellesskapsfølelse. Å sitte sammen og prate under et måltid gir både samhold og glede. Det skaper felles opplevelser. Vi må gi barna tid og rom for de gode hverdagssamtalene under måltidet og åpne for nysgjerrighet og undring.

Vi kan snakke med barna om ulike temaer under matlagingen og måltidet. Vi kan undre oss sammen med barna om mat, hvor maten kommer fra, hva fiskepinner eller skinkepålegget er laget av og så videre. Vi kan samtale om miljø og bærekraftig utvikling. Hvordan kan vi dyrke og produsere egen mat? Hva kan vi gjøre med matrester? Vi kan studere fisken, hvordan ser den ut innvendig? Hva kan vi spise, hvor gjør vi av det vi ikke spiser? Vi kan snakke om mattradisjoner i forbindelse med høytider og om ulike kulturer og mattradisjoner. Har vi ulike mattradisjoner?

Vi kan samtale om alt det som barna opptatt av og interessert i her og nå, og vi kan også tilføre nye og spennende temaer å snakke om. Å ha det fint sammen under måltidet handler om å prate, le og glede seg sammen over ulike ting som har skjedd. Det bidrar til trygghet, trivsel og fellesskapsopplevelse, og måltidet blir en hyggelig opplevelse for alle.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Bård Løken

Måltidet er en sosial arena

Å sitte sammen rundt et bord og dele et felles måltid gir fellesskapsfølelse. Vi deler latter og glede og koser oss sammen. Det sosiale kan også inspirere barn til å prøve ut nye smaker. De kan bli inspirert og får lyst til å prøve det som noen andre sitter og koser seg med. I tillegg får de erfaring med ulike måter å samhandle med andre på. De deler, venter på tur, sender og tar imot, hjelper hverandre, oppmuntrer og gir positive tilbakemeldinger til hverandre.

Samtalene vi har med barna, kan bidra til at de øker begrepsforståelsen. Under de ulike prosessene ved matlaging og måltid erfarer barna med alle sansene sine. De ser hvilken farge en paprika har, hvordan den kjennes ut å ta på og holde i, hvordan den lukter og smaker, og hvordan det høres ut når de tygger den. Når vi knytter sansene til læring, er det lettere å huske begrepene også. Ved at vi setter ord på det vi gjør, maten vi spiser, og de ulike redskaper vi bruker, bidrar vi til økt begrepsforståelse.

Når vi gir barna anledning til å fortelle, undre seg, reflektere og stille spørsmål, opplever de glede ved å bruke språket og kommunisere med hverandre. Når de deltar i samtaler, bruker de språket sitt aktivt, og det er den beste måten å utvikle språket på.

Matlaging vil også bidra til at barn får erfaring med flere matematiske begreper, blant annet telling, sortering, vekt og form. De teller antall barn, kopper og fat eller gulrøtter. De lager ulike former av maten, de kutter grønnsaker i små firkanter eller gulrota i sirkler. De kjenner på vekt og måler opp hvor mye som trengs for å lage havregrøt, i desiliter og liter, og de får kjennskap til begreper som stor og liten, tung og lett.

Du skal inspirere og motivere barna til å spise sunn mat. Du må ta aktivt del i måltidet og være en god samtalepartner som kan utfylle barnas kommunikasjon og stille spørsmål, og være en god rollemodell. Det å spise sammen med barna gjør at du ser at måltidet er en viktig sosial arena, der barn og voksne møtes i en strukturert ramme for samspill, noe som er viktig for fellesskapet og for å skape trivsel. Du blir en del av dette fellesskapet og vil derfor være en naturlig rollemodell som barna kan lære av, både hva de kan gjøre, og hvordan de skal omgås hverandre ved bordet.

Deltakelse gir deg mulighet til å sikre at det er gode rammer rundt måltidet, til å skape samspill og dialog, og til at barna opplever ro til å spise. Samtidig gir det deg mulighet til å gjøre måltidet til en inkluderende arena hvor alle får mulighet til å delta og skape noe i fellesskap.