Psykisk utviklingshemming
Psykisk utviklingshemming defineres som en tilstand hvor utvikling av evner eller funksjonsnivå er forsinket eller mangelfull. Dette er evner som bidrar til det generelle intelligensnivået, som for eksempel hukommelse, læringsevne, oppfatning, tenkning, språklige og sosiale ferdigheter.
Funksjonsnivå sier noe om evne og mulighet til å fungere i omgivelsene og i dagligdagse aktiviteter. For å få diagnosen psykisk utviklingshemming må tilstanden ha oppstått før personen har fylt 18 år.
Psykisk utviklingshemming er altså en samlebetegnelse for flere tilstander som har til felles at de innebærer en nedsettelse eller svikt i kognitive funksjoner, altså svikt i evne til å lære, forstå og se sammenhenger. Dette betyr at personer med diagnosen psykisk utviklingshemming er svært forskjellige, og har ulike utfordringer.
Ulike grader av utviklingshemming
Det er vanlig å dele psykisk utviklingshemming inn i fire grader: lett, moderat, alvorlig og dyp utviklingshemming. For å få diagnosen psykisk utviklingshemming må evnetester vise en IQ –intelligenskvotient – på under 70.
I tillegg undersøkes personens evner på andre områder, som motorikk, altså funksjoner som styrer bevegelser, språk og sosial kompetanse, eller hvordan man oppfører seg sammen andre mennesker. Man ser også på evne til å klare dagligdagse aktiviteter.
I forbindelse med slike tester snakker man gjerne om mental alder. Dette er et begrep som sier noe om en persons modenhet. Et voksent menneske med en mental alder beregnet til ca. 6–9 år har selvfølgelig langt mer livserfaring enn et barn på 6–9 år.
Lett psykisk utviklingshemming
IQ er mellom 69 og 50, og den mentale alder er vurdert til å være rundt 9–12 år.
En person med lett psykisk utviklingshemming kan i stor grad ta vare på seg selv. Personen kan gjøre mange av dagliglivets oppgaver som personlig hygiene, matlaging og andre praktiske oppgaver i huset.
Mange kan delta i vanlige samtaler, men de kan ha problemer med å forstå og uttrykke seg.
Moderat psykisk utviklingshemming
IQ er mellom 49–35, og den mentale alder er vurdert til å være fra 6–9 år.
En person med moderat psykisk utviklingshemming vil ha noe begrenset evne til egenpleie og personlig hygiene, samt til å utføre oppgaver i huset. De vil kunne utføre mange av oppgavene selv, men de vil også trenge hjelp og støtte i mange dagligdagse gjøremål.
Språket er ofte forsinket utviklet hos personer med moderat utviklingshemming.
Alvorlig psykisk utviklingshemming
IQ er mellom 34 og 20, og den mentale alder er mellom 3–6 år.
Alvorlig psykisk utviklingshemming er nokså likt moderat psykisk utviklingshemming, men nivået på det den utviklingshemmede kan gjøre, er lavere. Det gjelder både språk og evne til å utføre dagligdagse oppgaver.
De fleste med alvorlig psykisk utviklingshemming har i tillegg problemer med motorikken.
Dyp psykisk utviklingshemming
IQ er under 20, og den mentale alderen er vurdert til å være under 3 år.
Personer med dyp psykisk utviklingshemming har ofte store problemer med å bevege seg, og de har liten eller ingen evne til å ivareta egne behov.
Dyp utviklingshemming innebærer også en svært begrenset evne til å bruke og forstå språk.