Helse og miljø i barnehage, skole og skolefritidsordning

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Science Photo Library

Formålet med forskriften er å bidra til at det fysiske miljøet i disse virksomhetene er helse- og trivselsfremmende og stimulerer til lek og læring. Samtidig skal forskriften bidra til at sykdom, skade og alvorlige hendelser forebygges. Den skal sikre at hensynet til barna blir ivaretatt både når virksomheten planlegges og når den drives og vedlikeholdes.

Forskriften beskriver kravene til hvordan det fysiske miljøet skal være. Den gjelder både inne og på uteområdet som ligger på virksomhetens eiendom og i umiddelbar nærhet til denne. Forskriften vil også gjelde når barna er på utflukter og turer.

Barna skal oppleve trygghet, mestring, nærhet og livsglede. I arbeid med barn og unge må vi se det fysiske og det psykososiale miljøet i sammenheng, fordi det er miljøet samlet sett som har betydning for barn og elevers helse, trivsel, lek og læring. Krav til det psykososiale miljøet reguleres i barnehageloven (kapittel VIII) og i opplæringsloven (kapittel 9A).

For å sikre god helse og trivsel for barn og elever er det viktig å ha et miljø som ivaretar behovene deres både inne og ute. Barnehager, skoler og skolefritidsordninger skal derfor drives på en helsemessig og tilfredsstillende måte, der det fysiske miljøet er trygt og forsvarlig.

Lokalene og uteområdene skal være utformet på en måte som fremmer helse, trivsel, lek og læring for alle, uansett funksjonsevne. Det skal være mulighet for både helsefremmende og allsidige aktiviteter og hvile, slik at barn og elever kan utforske og lære på en stimulerende og trygg måte. Samtidig skal lokalene og uteområdene kunne forebygge skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser, slik at barn og elever kan føle seg trygge og beskyttet i sitt fysiske miljø.

For å fremme god helse og trivsel hos barn og elever anbefales det at de er regelmessig og tilstrekkelig aktive, og å redusere tida de tilbringer i ro. Dette er i tråd med Helsedirektoratets faglige råd om fysisk aktivitet og stillesitting. Uteområder skal utformes og tilrettelegges slik at de er egnet for lek og samhandling, fysisk og sosial aktivitet, rekreasjon og hvile. Det er viktig at uteområdet har varierte funksjoner som tilpasset alle. Samtidig bør uteområdet stimulere til varierte egenorganiserte og organiserte aktiviteter tilpasset ulike aldersgrupper og funksjonsnivå.

For å sikre at uteområdet er trygt, skal det være trafikksikkert og ha sikring mot fallskader. Uteområdet bør også ha både sol- og skyggesteder, god luftkvalitet og beskyttelse mot støy og andre miljøbelastninger. Det er også et krav om universell utforming av uteområdet, slik at det er tilgjengelig for alle uavhengig av funksjonsevne. Dette betyr at uteområdet skal utformes på en måte som gjør det mulig for alle å delta i lek og aktiviteter på en likeverdig måte.

Inneklima, lys- og lydforhold

Et godt inneklima i barnehager, skoler og skolefritidsordninger har stor betydning for helse, trivsel og læring for barn og unge. Inneklimaet skal være helsemessig tilfredsstillende. Det skal være god luftkvalitet der inneluft skal kunne beskrives som frisk og behagelig. Temperaturen bør ligge mellom 19 og 26 grader.

God belysning, tilgang på dagslys og utsyn er viktig for inneklimaet, og det har betydning for helse, aktivitet og trivsel. Det må sikres at alle barn og elever har gode lysforhold, også barn med nedsatt syn.

Barn og elever skal være beskyttet mot støy og slik at oppmerksomheten deres ikke svekkes eller det blir vanskelig å snakke sammen. Støy er uønsket lyd som kan føre til stress og helseplager over tid. Støy kan også forstyrre konsentrasjon, oppmerksomhet, kommunikasjon og læring. Akseptabelt støynivå avhenger av tid, sted, lydtype og subjektive faktorer, så ulike personer kan ha ulik oppfatning av om noe er støy eller ikke.

Måltider, spisetider og drikkevann

Måltider i barnehager, skoler og skolefritidsordninger er viktig for barn og elevers helse, trivsel og for det sosiale og pedagogiske miljøet i virksomheten.

Det skal skapes en god ramme rundt måltidet, og barn skal ha nok tid til å spise maten sin. Måltidet har en viktig sosial funksjon, og det er viktig å legge til rette for et godt sosial fellesskap, et helsefremmende kosthold og at de kan nyte maten sin. Voksne som deltar og spiser sammen med barna, har stor påvirkningskraft på barn og elevers forhold til mat, ernæring og hvordan man skal omgås under måltidet. Det er også viktig å unngå forstyrrelser som skjermbruk eller annen underholdning under måltidet.

En må sørge for at barn og elever får tilstrekkelig tid og ro til å spise. Barn i barnehage må ha minimum 30 minutter spisetid. Elever i skole og skolefritidsordning må ha minimum 20 minutter spisetid. Tid til forberedelse, håndvask og opprydding kommer i tillegg.

Mat må lagres, tilberedes og serveres i henhold til Mattilsynets råd og regelverk og rutiner som ivaretar hensynet til matallergi og matintoleranser. Viktige råd inkluderer god håndhygiene ved tilberedning og før måltidet, samt rask nedkjøling av mat som ikke skal spises med en gang.

Det bør alltid være kaldt drikkevann tilgjengelig, både til og mellom måltidene. Drikkevannet skal være i samsvar med drikkevannsforskriftens krav.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Birgit Koch

Sanitære anlegg

God utforming og plassering av sanitære anlegg er viktig for å sikre barn og elevers rett til privatliv og forebygge uønskede hendelser. Det vil også ha betydning for trivsel og opplevd trygghet. Sanitære anlegg må ha hygienisk tilfredsstillende standard, være enkle å rengjøre og ha tilstrekkelig kapasitet. Godt renhold er spesielt viktig med hensyn til smittevern. Alle toaletter må ha såpedispenser, tørkemulighet og varmt vann.

Rengjøring og avfallshåndtering

Godt renhold er viktig for å sikre god hygiene, et godt inneklima og trivsel. Kravet om forsvarlig renhold gjelder for alle deler av virksomheten, både inne og ute, og omfatter alle overflater i lokalene. Forsvarlig renhold handler om å tilpasse renholdet etter behov og utarbeide en renholdsplan tilpasset virksomhetens behov.

Rutiner for håndtering av avfall er også viktig for å unngå smittespredning og sjenerende lukt. Spesialavfall må samles inn og leveres i tråd med regelverket.

Smittevern

Virksomheten skal planlegges, tilrettelegges og drives slik at spredning av smittsomme sykdommer forebygges best mulig. Dette kan oppnås gjennom gode hygienerutiner, som beskrevet i Folkehelseinstituttets temaside om smittevern i barnehager og skoler.

Vi må se smittevern i sammenheng med krav til inneklima, rengjøring og rutiner for matservering. For å redusere muligheten for smitte med luftveisvirus er det viktig å sikre inneluft av god kvalitet og i tilstrekkelig mengder.

Beredskap, førstehjelp og sikkerhetsutstyr

Virksomheten har ansvar for barnas og elevenes sikkerhet hele tiden de er i barnehagen eller på skolen, enten de befinner seg på barnehagens eller skolens inne- og uteområder eller på utflukter.

Barnehager, skoler og skolefritidsordninger må ha planer og rutiner for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser. Rutinene må være kjent for alle ansatte, barn og elever.

Det er også viktig at de ansatte har tilstrekkelig opplæring i førstehjelp, og at virksomheten har førstehjelpsutstyr og annet sikkerhetsutstyr for å håndtere ulykkes- og faresituasjoner. Rutinene må også inkludere registrering og oppfølging av ulykker, skader og nestenulykker. Hyller, skap og andre tunge objekter som kan medføre fare må festes slik at barn ikke kan få dette over seg.

Informasjonsplikt

Virksomheten plikter å informere barn, elever og foreldre om forskriftens krav til det fysiske miljøet, muligheten til å henvende seg til kommunen og om forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Dette betyr at barnehagebarn, elever og foreldre skal få relevant informasjon om hvordan barnehagen eller skolen oppfyller kravene til et godt fysisk miljø, og hvordan de kan kontakte kommunen dersom de mener at kravene ikke blir oppfylt. Videre skal de også få informasjon om forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen, og om tiltak som iverksettes eller vurderes iverksatt.

Formålet med informasjonsplikten er å sikre at barn, elever og foreldre kjenner til hva de kan kreve av barnehagen eller skolen, og hvordan de kan ta saken videre dersom de mener at barnehagen eller skolen ikke oppfyller sine plikter.

Internkontroll

Internkontroll er en egenkontroll som barnehagen og skolen selv utfører, og som dokumenterer at regelverk følges. Virksomheten skal altså vite hva den skal gjøre, gjøre det og etterpå kunne dokumentere at den har gjort det. Internkontrollsystemet skal gjøre det enkelt å drive kontinuerlig forbedringsarbeid i barnehagen og skolen/SFO.