Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Taushetsplikt og opplysningsplikt

Alle som jobber med barn og unge, er underlagt taushetsplikt. I visse tilfeller oppheves taushetsplikten og du er pålagt å gi fra deg opplysninger om barn og unge.

FooterHeaderIconFooter iconLK20
Ei ung jente sitter med hendene foran ansiktet, hun ser lei seg ut. Hun sitter sammen med en voksen kvinne. Foto.

Taushetsplikt som barne- og ungdomsarbeider

For deg som barne- og ungdomsarbeider er du underlagt taushetsplikten i forvaltningsloven § 13. Taushetsplikten innebærer at vi har en plikt til å hindre at andre får kjennskap til opplysninger om noens personlige forhold og enkelte drifts- og forretningsforhold.

Det kan være informasjon om forhold rundt barn og unges livssituasjon, foresattes livssituasjon, sykdommer, funksjonsnedsettelser, barnets utvikling og evner og/eller andre personlige deler av barn og unges liv.

Brudd på taushetsplikten

Når du er i praksis, skal du også skrive under på en taushetserklæring. Her bekrefter du overfor arbeidsplassen din at du har forstått hva taushetsplikten innebærer, og hva konsekvensene av å bryte den er.

Brudd på taushetsplikten kan gi opptil tre års fengsel avhengig av hvor alvorlig bruddet er. Dersom du jobber med ungdommer over 18 år, har du taushetsplikt overfor ungdommenes foresatte. Taushetsplikten gjelder også etter at du har avsluttet tjenesten eller arbeidet.

Oppmerksomhetsplikt

Ansatte i barnehager, skoler/SFO, fritidsklubb og boliger for barn og unge har både en oppmerksomhetsplikt og en opplysningsplikt. Oppmerksomhetsplikten handler om at du i det daglige arbeidet er pålagt å være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten.

Oppmerksomhetsplikten i seg selv utløser verken en rett eller en plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten. Når personalet er oppmerksomme, kan de oppdage forhold som kan utløse opplysningsplikten. For at ansatte skal kunne oppfylle plikten de har til å være på vakt, er det en forutsetning at de har kunnskap om hvilke situasjoner som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten, og hvilke situasjoner som er så alvorlige at plikten til å melde fra utløses.

Opplysningsplikt

Opplysningsplikten til barneverntjenesten inntrer i de mest alvorlige tilfellene: når ansatte har grunn til å tro at et barn eller ungdom blir mishandlet i hjemmet, når det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, eller når det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel.

Opplysningsplikten gjelder for alle som er ansatt ved barnehager, skolen, SFO og boliger. Ledelsen må gjøre alle ansatte, også vikarer, kjent med opplysningsplikten. Det er viktig å merke seg at opplysningsplikten er pålagt den enkelte ansatte og ikke institusjonen som sådan. De fleste institusjoner har klare rutiner på hvordan opplysningene skal formidles til barneverntjenesten, og at opplysningene formidles av ledelsen. Men selv om ledelsen har klare rutiner, har du et selvstendig ansvar for å formidle opplysningene til barneverntjenesten hvis ledelsen ikke er enig eller ikke videreformidler viktige opplysninger.

Utfordringer til deg

  1. Hva ville du ha gjort dersom et barn eller ungdom kom til deg og sa han/hun hadde en hemmelighet, men at du måtte love å ikke fortelle den videre?
  2. Se filmene som Ungdom og fritid har laget om hovedreglene for taushetsplikten og unntak fra taushetsplikt som ligger i relaterte artikler nederst på siden, og lag en oppsummering av dem.

Kilde

Utdanningsdirektoratet. (2012, 27. september). Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-10-2012. https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/Ovrige-tema/Udir-10-2012/

Sist oppdatert 21.10.2020
Skrevet av Riborg Anna Ringereide

Læringsressurser

Lover og regler i oppvekstsektoren