Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Jordskokk

Jordskokk kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og kom til Europa på 1600-tallet. Etter hvert ble den dyrket over store deler av Europa, også i Skandinavia.

Dyrking og utseende

Jordskokk var en ganske utbredt grønnsak i Norge før poteten kom. Poteten ble som kjent svært populær på 1800-tallet, og jordskokken ble mindre vanlig.

Jordskokk er en liten rotknoll som er hardfør og lett å dyrke. Den er knudrete og noe uregelmessig i fasongen, og den likner litt på ingefær. Skallet er tynt og varierer fra gult til rødfiolett. Det sprø og saftige fruktkjøttet er hvitt eller lyst gult og har en søt og delikat smak.

Den norske sesongen strekker seg fra august til desember. Jordskokk kan lagres i lang tid dersom den lagres kjølig (helst mellom 0 og 2 grader), fuktig og mørkt.

Bruksområde

Jordskokk kan brukes rå i salater og råkost. Skal vi bruke den rå, bør vi dryppe litt sitronsaft over straks etter skrelling, ellers blir den svart. Den brukes mest kokt, som tilbehør til fjærfe eller annet kjøtt. Jordskokken må børstes grundig og kokes med skallet på. Det tynne skallet er spiselig, men vanligvis skrelles jordskokken før servering. Den kan også brukes til puréer eller gratineres.

Næringsinnhold

Jordskokken er kalorifattig. Den inneholder ikke stivelse, men karbohydratet inulin. Inulin er et karbohydrat som ikke påvirker blodsukkernivået, og jordskokk kan derfor være nyttig for diabetikere. Jordskokk inneholder kalium, kalsium, fosfor, jern, natrium og noe vitamin C.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Kvalitetskrav

Jordskokk skal være hel og rik på saft og uten tegn til angrep av skadedyr. Den skal ikke ha bløte flekker eller mugg.

Film om jordskokk

I den korte filmen under kan du lære mer om jordskokk og få tips til hvordan den kan tilberedes og serveres.

Video: Opplysningskontoret for frukt og grønt / CC BY-NC-ND 4.0

Med andre ord

latin: Helianthus tuberosus
engelsk: Jerusalem artichoke
tysk: Topinambur
fransk: topinambour

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Maŋemusat ođastuvvon 08/20/2024