Jordskokk
Jordskokk var en ganske utbredt grønnsak i Norge før poteten kom. Poteten ble som kjent svært populær på 1800-tallet, og jordskokken ble mindre vanlig.
Jordskokk er en liten rotknoll som er hardfør og lett å dyrke. Den er knudrete og noe uregelmessig i fasongen, og den ligner litt på ingefær. Skallet er tynt og varierer fra gult til rødfiolett. Det sprø og saftige fruktkjøttet er hvitt eller lyst gult og har en søt og delikat smak.
Bruksområde
Jordskokk kan brukes rå i salater og råkost. Skal vi bruke den rå, bør vi dryppe litt sitronsaft over straks etter skrelling, ellers blir den svart. Den brukes mest kokt, som tilbehør til fjærfe eller annet kjøtt. Jordskokken må børstes grundig og kokes med skallet på. Det tynne skallet er spiselig, men vanligvis skrelles jordskokken før servering. Den kan også brukes til pureer eller gratineres.
Næringsinnhold
Jordskokken er kalorifattig. Den inneholder ikke stivelse, men karbohydratet inulin. Inulin er et karbohydrat som ikke påvirker blodsukkernivået, og jordskokk kan derfor være nyttig for diabetikere. Jordskokk inneholder kalium, kalsium, fosfor, jern, natrium og noe C-vitamin.
Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.
Kvalitetskrav
Jordskokk skal være hel og rik på saft og uten tegn til angrep av skadedyr. Den skal ikke ha bløte flekker eller mugg.
Huskelappen
Norsk sesong:
august–desember
Med andre ord:
latin: Helianthus tuberosus
engelsk: Jerusalem artichoke
tysk: Topinambur
fransk: topinambour
Lagring:
0–2 °C. Jordskokk kan lagres i lang tid dersom den lagres kjølig, fuktig og mørkt.