Hopp til innhold
Bokmål

Emne

Bær

Fagstoff

Stikkelsbær

Stikkelsbær er i slekt med rips og solbær, men er mye større og henger ikke i klaser. De kommer opprinnelig fra Kaukasus og det vestlige Afrika.

Dyrking og lagring

I Norden begynte man å dyrke stikkelsbær fra 1600-tallet. Bær som skal brukes til syltetøy og gelé, bør være høstet umodne, mens bær som skal brukes til dessert eller fryses, bør være mer modne. Stikkelsbær finnes i mange villahager, men det er liten kommersiell produksjon i Norge.

Den norske sesongen varer fra juli til august. Stikkelsbær bør lagres tørt og så nær 0 grader som mulig. Holdbarheten er forholdsvis god ved oppbevaring mellom 0 og 1 grader.

Utseende og smak

Stikkelsbær kan variere noe i utseende. Fasongen kan være rund, men også noe avlang. Skallet varierer fra nesten glatt til hårete.

Stikkelsbær finnes både som grønne, gule, røde og purpurfargede, og smaken er søt og litt syrlig.

Bruksområde

Stikkelsbær spises naturell. De er velegnet til å lage gelé og saft av, og til sylting. De kan også brukes i paier og kaker og er deilige som garnityr til kjøtt- og fiskeretter. Stikkelsbær kan fryses.

Kvalitetskrav

Stikkelsbær skal være velutviklede og jevne i størrelsen. De skal være hele, uten sprekker, trykkskader, bløte flekker eller andre skader.

Næringsinnhold

Stikkelsbær inneholder vitanin A og C.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Med andre ord

Latin: Ribes uva-crispa
Engelsk: gooseberry
Tysk: Stachelbeere
Fransk: groseilles à maquereau

Rettighetshaver: Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Sist oppdatert 25.02.2026