Hopp til innhold
Bokmål

Emne

Bær

Fagstoff

Physalis

Physalis kommer opprinnelig fra Peru. Spanske sjøfarere tok det med seg videre, og det dyrkes i dag over store deler av verden. Physalis ligner i uåpnet tilstand på prydveksten japansk lykt, men inne i den papirtynne membranen ligger det deilige, spiselige bæret og frister.

Egenskaper og lagring

Physalis, eller ananaskirsebær som det også kalles, er et oransjegult bær med glatt skall. Fruktkjøttet har en saftig, geléaktig konsistens med mange ørsmå, hvite frø. Smaken er søtsyrlig og frisk med en snerpende ettersmak.

Physalis kan dyrkes i veksthus i kalde strøk og er tilgjengelig i butikk hele året. Bærene bør oppbevares svalt (helst mellom 12 til 16 grader) og vernet mot fukt. I riktig lagringsklima har physalis lang holdbarhet.

Bruksområde

Physalis spises etter at hamsen er trukket tilbake. Ta deretter bæret og vri rundt. Physalis brukes mye som pynt på ostefat, kaker og desserter. Det kan varmes i sukkerlake og serveres til is, og det er godt i fruktsalat. Prøv gjerne physalis sammen med sjokolade.

Kvalitetskrav

Physalis skal ha et oransjegult skall når det er modent. Hamsen skal være tørr og lysfarget. Bærene skal ikke ha tegn til soppangrep eller misfarging.

Næringsinnhold

Physalis inneholder noe vitamin A, B og C og noe mineraler.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Med andre ord

Latin: Physalis peruviana
Engelsk: cape gooseberry
Tysk: Kapstachelbeere, Ananaskirsche
Fransk: alkekenge, physalis

Rettighetshaver: Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Sist oppdatert 25.02.2026