Tranebær

Typer og lagring

Tranebær dyrkes ikke i Norge, men importeres og er tilgjengelig i butikk hele året. Det finnes også viltvoksende tranebær i Norge, men de amerikanske bærene som omtales her, har en søtere og mer delikat smak enn de nordiske. Bærene som blir importert fra Amerika og Canada, er større enn tyttebær og kan bli opptil to cm i diameter. Fasongen er rund eller oval, og fargen kan variere fra lysere rød til mørk rød. Fruktkjøttet er hvitrosa, og smaken er frisk og syrlig og minner om tyttebær. Bruksområdene er de samme som for tyttebær.

Tranebær er et av de mest lagringsdyktige bærene som finnes, og de kan holde seg i flere måneder ved riktig lagring. Pass på at de holder seg tørre, uten tegn til mugg og andre skader. Tranebær bør helst oppbevares mellom 0 til 4 grader.

Bruksområde

Tranebær spises ikke naturelle fordi de har en hard konsistens og syrlig smak. Tranebær har omtrent samme bruksområde som tyttebær og kan kokes og brukes i paier eller sorbéer. Av tranebær kan vi lage syltetøy, gelé, chutney og saus. Syltetøyet er nydelig til kalkun. Vi kan også bruke tranebær i patéer, brød og muffins. Tranebær egner seg godt til frysing, og etter tining ser de like gode ut som om de var nyhøstet.

Næringsinnhold

Tranebær er proppfulle av antioksidanter (inkludert vitamin C) og mineraler. Tranebær blir også brukt i forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner. Det sies i tillegg at tranebær hemmer bakterien som forårsaker magesår, og at de motvirker viruset som gir omgangssyke.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.