Før, underveis og etter at du har jobbet med emnet Ytre krefter, kan du bruke denne siden til å teste deg selv. Kan du sentrale fakta? Har du forstått fagstoffet så du kan bruke det til noe? Klarer du å diskutere og drøfte spørsmål om ytre krefter?
Hvordan har ytre krefter formet landskapet i Norge?
Tips til læreren
Lær fagbegreper med praterobot
Hvis du vil la elevene lære fagbegreper ved hjelp av praterobot, har vi laget en egen artikkel om dette. Der kan elevene finne systeminstruks og fagbegreper fra ulike kapitler som kan legges inn i prateroboten.
Ønsker du å dele disse oppgavene med elevene slik at de kan notere i et dokument på datamaskinen sin eller på skolens læringsplattform, kan du bruke denne fila:
I læreplanen står det at elevene skal lære å lære. Da må de bli bevisste på sin egen læringsprosess. Denne vurderingsressursen er laget med utgangspunkt i RAV-modellen. Den er knyttet til Blooms taksonomi og er en måte å dele inn læring på i tre nivåer. Elevene kan bruke dette som et verktøy for å bli bevisste på hva de mestrer, og hva de trenger å trene på.
RAV (reproduksjon, anvendelse og vurdering)
I skolefagene skal eleven opparbeide seg kompetanse. For å ha kompetanse i noe må du både ha kunnskaper og ferdigheter. I geografi skal elevene både lære faktakunnskap og ferdigheter og tilegne seg evnen til å diskutere og drøfte. For å hjelpe elevene å forstå hva de skal kunne, kan vi dele dette inn i tre nivåer: reproduksjon, anvendelse og vurdering. Denne inndelingen kalles RAV.
God kompetanse krever at elevene behersker alle de tre nivåene i RAV-modellen, og vurdering er det høyeste og vanskeligste nivået. Likevel må vi ikke ha en for mekanisk tilnærming til dette. I noen emner i faget kan for eksempel god evne til gjengivelse gi høy måloppnåelse, avhengig av hva målet er.
R = reproduksjon: Dette handler om å kunne gjengi og reprodusere fakta.
A = anvendelse: Dette handler om å kunne bruke ferdigheter, for eksempel å lese informasjon fra et kart eller en graf, forklare hvordan noe virker, eller bruke det du har lært, i nye sammenhenger.
V = vurdering: Dette handler om å kunne analysere og drøfte. Da må du kunne gjengi fakta, forklare hvordan ting virker, se ting i sammenheng og vurdere de ulike tingene og argumentene opp imot hverandre.
Alle fagemnene i geografifaget på NDLA har en slik vurderingsressurs med oppgaver delt inn etter RAV-modellen.
Her kan du sjekke om du har fått med deg sentrale begreper og viktig faktakunnskap om ytre krefter. Du kan bruke lista eller den interaktive oppgaven, velg det som passer best for deg.
Liste: Sentrale fagbegreper og fakta
ytre krefter
naturlige prosesser som bryter ned og former landskapet på jordas overflate
landskap
et område av jordoverflata som kjennetegnes ved et bestemt utseende (fjell-, vidde-, skog- og kystlandskap er naturlige landskap, mens byer og jordbrukslandskap er menneskeskapte landskap)
landform
naturlig formasjon med et unikt utseende som setter preg på et landskap, for eksempel daler, fjorder og fjell
løsmasser
den delen av bakken som ligger over berggrunnen, for eksempel grus, sand og jord
erosjon
prosess der løsmasser eller berggrunn brytes ned og flyttes fra et område
forvitring
prosess der løsmasser eller berggrunn brytes ned på stedet uten at de flyttes fra området, kan skje mekanisk gjennom frostsprengning eller gjennom kjemiske prosesser
erosjonsform
landform som er dannet av erosjon, altså det at masse fjernes fra et område, for eksempel U-dal, V-dal, egg og tind
avsetningsform
landform dannet av avsetninger, altså løsmasser som blir lagt igjen i et område, for eksempel morene, delta og elveslette
V-dal
landform dannet ved at elva graver seg nedover i terrenget og får tilført løsmasser fra ras i fjellsidene, noe som forsterker erosjonen i elvebunnen
meander
svingete elveløp som dannes ved at elva eroderer i yttersvinger og avsetter løsmasser i innersvinger
delta
landform i elvemunningen som dannes ved at løsmasser sorteres og avsettes lag på lag på bunnen av en innsjø eller hav
skuring og plukking
erosjonsprosesser der isbreer plukker med seg steiner fra underlaget, noe som bidrar til å slipe ned berggrunnen når breen beveger seg
platåbre
isbre som dekker et større fjellområde, som Jostedalsbreen
dalbre
isbre som ofte strekker seg ut fra platåbreer og nedover dalsider, som Briksdalsbreen eller Nigardsbreen
botnbre
liten isbre som eroderer ut skålformede landformer, botner, i høyfjellet
U-dal
landform dannet ved at isbreer eroderer i dalfører
alpint landskap
landform dannet ved at botnbreer eroderer seg inn i fjellet fra flere sider slik at det står igjen spisse fjell med egger og tinder
morene
avsetning fra isbreer, ofte usortert materiale
istid
kalde klimaperioder da større deler av jordoverflata var dekket av is
mellomistid
varmere klimaperiode mellom to istider
marin grense
det høyeste nivået havet stod etter siste istid
kvikkleire
ustabil leire som kan gå fra fast til flytende form
naturfare
fare for hendelser som flom og skred
ROS-analyse
risiko- og sårbarhetsanalyse som brukes for å vurdere sannsynlighet for og konsekvens av naturfarer
Gå gjennom oppgavene under. Klarer du å bruke kompetansen din til å svare godt og løse oppgavene? Eller er det noen ting du trenger å jobbe mer med for å forstå?
Den første oppgaven er interaktiv. Resten er spørsmål uten løsningsforslag slik at du selv må vurdere om du har kompetanse til å svare godt på dem.
Det å kunne diskutere, drøfte og vurdere er komplisert og utfordrende. Du må både forstå en del fagbegreper, du må kunne forklare hvordan ting fungerer, og så må du bruke alt dette til å vurdere ulike svar, argumenter og løsninger opp mot hverandre.
Velg ett av punktene under og diskuter i par eller grupper.
Hvilke landformer kjennetegner det norske landskapet, og hvordan har disse blitt formet?
Hvordan har ytre krefter formet landskapet i nærområdet ditt, og hvordan kan dette landskapet utnyttes av mennesker?
Hvorfor er noen områder i Norge mer utsatt for flom og skred enn andre?
Hvordan kan konsekvenser av klimaendringer påvirke områder som allerede er formet av erosjon, skred eller flom? Hvordan bør vi planlegge et samfunn som skal møte disse endringene i framtida?
