Slik arbeider isbreen
Hvordan former breen landskapet?
En isbre beveger seg i landskapet ved å gli på underlaget. Når du står på en isbre eller ser den fra dalbunnen, kan det være vanskelig å se for seg at den beveger seg, men det gjør den. Tyngdekraften trekker isen ned gjennom landskapet. Noen breer kan bevege seg med hastighet opp mot 30 meter i året, mens andre beveger seg så lite som 0,5 meter i året.
Film: Franz Josef Glacier retreats 900 metres
Bresprekker er tegn på at breen beveger seg. Setter man sammen bilder av breen over flere år i en såkalt timelapse, blir det tydelig at breen flyter nedover som ei elv. Dette vises godt i filmen under (lengde 1:08), der ser vi også hvordan isbreene smelter. Legg merke til at brefronten på slutten av filmen ligger høyere opp i fjellsiden enn på starten.
Filmen er uten lyd.
Film: Isbreen skurer og plukker
Når isen glir, former den landskapet gjennom to prosesser som vi kaller skuring og plukking. Disse prosessene gjør at dalene som breen eroderer ut, er en blanding av polerte fjellsider laget av skuring og steile klipper dannet av plukking.
Filmen under (lengde 1:38) viser hvordan isbreen skurer og plukker.
Skuring
Om du kaster en istapp på bakken, knuser den som glass. Hvordan kan da isen grave ut daler i landskapet?
Inne i isen er det store og små steiner som er frosset fast. Noen av dem er fanget inne i isen, andre ligger langs bunnen. Når isen glir nedover landskapet, skraper disse steinene mot berggrunnen under isen. Breen virker da som et sandpapir på underlaget og sliper det ned. Det er dette som er skuring.
Spor etter skuring kan vi finne på blottlagt berggrunn som små striper i fjellet. Disse stripene kaller vi skuringsstriper, og de strekker seg i samme retning som breen beveger seg.
Plukking
Breen smelter litt på undersiden på grunn av økt trykk, for eksempel når den glir over en forhøyning i terrenget. Vannet strømmer til områder under breen med lavere trykk og legger seg i sprekker og forsenkninger i terrenget. Når trykket synker, fryser vannet på nytt, og breen river løs steiner og blokker fra berggrunnen under. Denne prosessen kalles plukking fordi isen plukker med seg stein fra underlaget.
Breen danner landformer
Film: Brebevegelse og morenedannelse
Breen danner mange landformer. Filmen under (lengde 1:27) forklarer noen av dem.
Erosjonsformer dannet av isbre
Breen lager mange ulike erosjonsformer. Her er en oversikt over noen av dem.
U-dal
Breen glir i istidene ned i dalfører og skurer underlaget der den er tyngst. Over tid vil da breen utvikle en U-form. Under ser du flere eksempler på ulike U-daler.
Botn
I mellomistidene ligger små breer i forsenkninger i fjellet. Disse skurer underlaget og lager en skålform i landskapet: en botn.
Egg
Når to breer sliper på hver sin side av et fjell, vil man få en spiss egg. Denne har form som bladet på en kniv, en knivsegg.
Tind
En tind dannes av de samme prosessene som egger og botner, men her er det isbre på flere av sidene av fjellet slik at de blir bratte. En tind kan derfor minne om toppen av en pyramide.
Skuringsstriper
Når isen sklir over berggrunnen, fryses steiner fast i bunnen på den. Disse steinene lager små striper, skuringsstriper, i fjellet i breens bevegelsesretning.
Avsetningsformer dannet av isbre
Avsetingsformer er landformer der løsmasser har blitt lagt igjen i terrenget. Under finner du bilder og eksempler på ulike avsetningsformer breen har laget.
Morene
Steiner blir fraktet til brefronten i, under og på toppen av breen. Når brefronten trekker seg tilbake, vil en grushaug ligge igjen som et spor etter hvor brefronten en gang lå. Denne grushaugen kaller vi en endemorene. Hauger som blir avsatt langs kanten, kalles sidemorener.
Flyttblokk
Breen har både stein og løsmasser i seg. Når breen smelter, vil disse steinene bli lagt igjen på tilfeldige steder i landskapet. Disse steinene kaller vi flyttblokker.