Slik arbeider elva
Elvas erosjon, transport og avsetning
På elva sin reise gjennom landskapet vil rennende vann og frakt av løsmasser i ulike størrelser være med å forme landskapet. Måten elva arbeider og former landskapet på, kan deles inn i tre prosesser: erosjon, transport og avsetning.
Erosjon handler om at elva graver seg dypere ned i bunnen og sidene av elveløpet. Dette vil føre til at sidene på elva blir brattere og kan rase ut. Løsmasser fra raset vil havne i elva og forsterke erosjonen i elvebunnen. Elva eroderer mest når den har mye vann og løsmasser med seg, for eksempel når det er flom.
Transport handler om at elver frakter med seg løsmasser fra et sted til et annet. De tyngste løsmassene fraktes langs bunnen av elva (bunntransport), mens lettere løsmasser kan flyte høyere oppe i vannmassene (slamtransport).
Avsetning handler om at elva ikke får fraktet løsmassene med seg videre, og de blir liggende igjen. Dette skjer når vannhastigheten til elva synker, for eksempel i flate områder. Løsmassene sorteres ved at de tyngste løsmassene avsettes først og deretter de lettere løsmassene.
Film: Erosjon, transport og avsetning i elveløpet
I denne animasjonsfilmen (lengde 1:38) får du se nærmere på hvordan elva eroderer, transporterer og avsetter løsmasser på sin reise gjennom landskapet.
Landformer dannet av elver
Over tid vil elvas arbeid forme landskapet rundt oss og sette tydelige spor. Erosjonen i et elveløp er ofte størst i bratt terreng, mens avsetningen foregår for det meste i flatere områder. De vanligste landformene som elver danner, kan deles inn i to typer: erosjonsformer og avsetningsformer.
Erosjonsformer
Noen typiske landformer som er dannet på grunn av elveerosjon, er V-daler, meandersvinger, canyoner og raviner.
V-daler
V-daler dannes ved at elva eroderer i elvebunnen og graver seg dypere ned i terrenget. Ras fra sidene gjør at elva får tilført mer løsmasser, noe som bidrar til at erosjonen i elvebunnen forsterkes. Over tid vil dalen få en tydelig V-form med smal dalbunn og bratte fjellsider.
I denne animasjonsfilmen (lengde 1:05) kan du se hvordan V-daler blir dannet.
Meandersvinger
Meandersvinger dannes ved at elva eroderer i yttersvinger der vannet har størst fart, og avsetter løsmasser i innersvinger hvor vannet har minst fart. Slike svinger dannes i områder med slakt terreng. Meandersvingene kan bli større over tid og vil kunne kollidere med hverandre. Vannet i elva velger da raskeste vei videre, og en kroksjø blir liggende igjen i landskapet.
I denne animasjonsfilmen (lengde 1:37) kan du se hvordan meandersvinger blir til.
Canyoner
Canyoner dannes ved at elva eroderer seg nedover i harde bergarter. Her vil ikke sidene rase ut. Over tid vil dette gi bratte dalsider i fjellet med en smal dalbunn der elva renner. I mindre skala kalles slike landformer ofte for elvegjeler eller juv, mens i større skala kalles de for canyoner.
Raviner
Raviner dannes ved at rennende vann i elver og bekker eroderer i løsmasseavsetninger, ofte leire. Dette danner små V-formede daler som kalles raviner eller bekkedaler. Et større område med flere slike daler kalles et ravinelandskap.
Avsetningsformer
Deltaer og elvevifter er eksempler på landformer som er dannet på grunn av elveavsetning.
Deltaer
Når elva renner ut i stillestående vann i havet eller i en innsjø, avtar hastigheten, og løsmassene vil synke ned til bunnen. Løsmassene som avsettes, sorteres på bunnen ved at de største partiklene avsettes først, mens de mindre partiklene fraktes lenger ut før de faller til bunns. Over tid vil avsetningene legge seg lag på lag og bygge seg opp til et delta, som vil kunne nå vannoverflata.
I denne animasjonsfilmen (lengde 1:21) kan du se hvordan et elvedelta blir dannet.
Elvevifte
Når sideelver i en bratt dalside kommer ned til en flat dalbunn eller fjord, vil hastigheten til elva avta, og løsmasser blir liggende igjen. Løsmassene sorteres og avsettes ved at de største partiklene avsettes først, og så de mindre. Avsetningene vil spre seg utover med form som ei vifte, og vi får ei elvevifte.
Elva – en ressurs eller en trussel?
Elva som en ressurs
Elva er en viktig del av vannets kretsløp og bidrar til å frakte vann og løsmasser mellom ulike områder. Når elver eroderer i fjell og daler, frakter de med seg mineraler og næringsstoffer som legger seg i jordsmonnet. Dette gjør at jorda blir svært fruktbar for jordbruk, for eksempel ved elvedeltaer. I tillegg er ferskvannet i elva en ressurs i seg selv for oss mennesker ved at det blant annet kan brukes til husholdning, energiproduksjon og transport.
Elva som en trussel
Til tross for at elva er en nødvendig ressurs, kan den også bli sett på som en trussel for oss på grunn av flomfare og økt erosjon. Store nedbørsmengder eller snøsmelting kan gjøre at elva får økt vanntilførsel og større hastighet. Dette kan føre til oversvømmelser og ødeleggelser i naturen eller i bebygde områder. Konsekvenser av klimaendringer kan bidra til at elva i framtida vil utgjøre en enda større trussel enn i dag. Det er derfor viktig at vi forstår elvas arbeid, slik at ressurser kan utnyttes på en trygg måte samtidig som vi sikrer oss mot farer.