Kvikkleire
Jula 2020 ble Gjerdrum rammet av en alvorlig skredulykke. Et stort
leirskred førte til at elleve mennesker mistet livet.
Hvordan oppstår kvikkleire?
Når ei elv renner ut i havet, mister den fart, og løsmasser som stein, sand og leire avsettes. Leira er den mest finkornede av disse massene og flyter lengst vekk fra elvemunningen før den detter ned på havbunnen og får salt i seg. Saltet forsterker bindingene i leira og gjør den stabil.
Etter siste istid ble landet hevet, og leira kom over havnivået. Saltet ble sakte, men sikkert vasket vekk. Når salt som en gang har gjort leira stødig, blir borte, får vi ei ustabil leire som kalles kvikkleire.
Film: Kvikkleire
Filmen under (lengde 1:11) viser hvordan kvikkleire dannes.
Marin grense
Landet ble som nevnt hevet etter siste istid, noe som førte til at vi fikk kvikkleire flere steder i Norge, men hvordan skjedde dette?
Under siste istid presset vekta av isen jordskorpa ned. Dette gjorde at havnivået var opp mot 200 meter høyere enn det er i dag. Etter som isen smeltet, ble vekta fjernet, og landet hevet seg sakte, men sikkert til dagens nivå. Det høyeste nivået havet sto etter siste istid, kaller vi marin grense. Det er under den marine grensa vi kan finne kvikkleire i Norge i dag.
Vi kan fortsatt se spor etter den marine grensa i landskapet, som terrasselandskap og deltaer. De finnes i store deler av landet.
Film: Marin grense
Filmen under (lengde 1:01) forklarer landhevingen i Norge etter siste istid.
Når det går skred
Det kan være vanskelig å svare på hvor lenge leira har vært ustabil, men det er grunn til å tro at det er snakk om flere tusen år, kanskje så mye som 12 000 år. Med andre ord har leira ligget i bakken uten salt svært lenge uten å bevege på seg, så hvorfor kan den begynne å rase ut?
For at et skred skal gå, må leira gjøres mer ustabil. Det kan skje ved at vekt legges på området, eller ved at løsmasser som støtter opp leira, fjernes. Dette kan både skje naturlig og som følge av menneskelig påvirkning.
En bekk kan for eksempel grave vekk løsmasser. Da mister leira støtte. Det var dette som skjedde under skredet i Gjerdrum i 2020. En bekk hadde gravd vekk jord i underkant av kvikkleira, noe som gjorde at leira ble ustabil og raste ut.
Mennesker kan også endre kreftene som holder leira stabil, som å grave ut en vei gjennom en kvikkleiresone. Vi kan også tilføre ekstra vekt ved å bygge hus og annen infrastruktur.
God planlegging gir trygge samfunn
Naturlige endringer i kreftene som stabiliserer eller destabiliserer kvikkleira, skjer ofte gjennom langsomme prosesser som vi kan ta hensyn til om vi vet hvor leira er. Rikelig og god kunnskap om hvor vi har kvikkleire, er derfor viktig. Da kan vi følge med på disse områdene og sørge for at kvikkleira ligger trygt i bakken.
Det enkleste er å unngå store inngrep i soner med kvikkleire, men noen ganger er ikke det mulig. Flere av de største byene våre, som Trondheim og Oslo, har så store forekomster av kvikkleire at det er vanskelig å unngå bygging i disse områdene. For å unngå ulykker må man sette inn tiltak for å stabilisere leira i byggeprosessene.
Under er en oversikt over ulike årsaker som kan fjerne støtte til eller tilføre vekt på ustabile områder, noe som kan føre til skred.
