Ytre krefter former landskapet

Hva er ytre krefter?

Vi har to typer krefter som danner landformer på jorda: indre og ytre krefter. Ytre krefter er naturlige prosesser som bryter ned og former landskapet på jordas overflate. I Norge har spesielt is og vann hatt stor innvirkning på hvordan landskapet ser ut i dag. Dette er krefter som sliper ned fjell, graver ut daler og flytter løsmasser.

Erosjon

Har du noen gang sett ei elv når det er flom? Har du lagt merke til hvordan vannet har blitt brunt og skittent? Når elva flommer, får vannet høyere hastighet. Den høye hastigheten gjør at elva graver langs bunnen og kanten. Denne gravingen kaller vi erosjon. Erosjon er en prosess der løsmasser eller bergarter brytes ned og flyttes fra et område.

Erosjonsformer er landformer der masse har blitt fjernet. De store dalene i Norge er for eksempel gravd ut av isbreer ved hjelp av erosjon. De andre ytre kreftene, som vann og skred, lager også erosjonsformer når de fjerner masse fra et område.

Avsetning

Ei flommende elv frakter med seg løsmasser ned elveløpet, men hvor blir de av? Når elva mister fart, mister den evnen til å transportere sand, stein og grus, og det detter ned på bunnen av vassdraget. Dette kaller vi avsetning.

Alle ytre krefter som eroderer, avsetter også materiale. En bre legger igjen stein langs brefronten, og ei elv legger igjen løsmasser når den mister fart eller renner ut i et stillestående vann.

Løsmassene som blir lagt igjen av breer, elver og vind, danner egne landformer. Løsmassene i ei brun og flommende elv vil til slutt ikke bli transportert ned gjennom elveløpet og danner da en avsetningsform. Stein og grus som dyttes framfor en bre, blir lagt igjen i store hauger som vi kaller morener. En morene er altså en avsetningsform.

Se for deg at det har gått et jordskred (se bildet under). Løsmassene sklir gjerne på berggrunnen nedover dalsiden før de stopper nærmere dalbunnen. Der fjellet er synlig, har løsmassene rast ut, og vi ser en erosjonsform. Lenger ned i dalsiden stopper de, og vi ser en avsetningsform.

Avsetningsform eller erosjonsform?

Hvis vi skal prøve å forstå hvordan et landskap er dannet, er det en god start å se etter avsetningsformer og erosjonsformer. Om landskapet er preget av erosjonsformer, vil det være forsenkninger, som for eksempel daler, i terrenget som en ytre kraft har gravd ut. Avsetningsformer kan være grushauger avsatt av breer, morener eller store flate sletter dannet av vann (deltaer). Disse landformene kan du lære mer om i artiklene "Slik arbeider isen" og "Slik arbeider elva".

Klarer du å finne ut hvilke deler av landskapet på bildet under som består av avsetningsformer, og hvilke som består av erosjonsformer? Trykk på plussikonene for å få vite hva som er rett.

Forvitring

Ytre krefter bryter landskapet ned gjennom to ulike prosesser: erosjon og forvitring. Der erosjon bryter ned landskapet og transporterer løsmassen vekk, bryter forvitring ned løsmassene på stedet uten transport. Forvitring kan deles i to hovedkategorier: mekanisk forvitring og kjemisk forvitring.

Mekanisk forvitring

Mekanisk forvitring har vi når bergarter smuldrer opp i mindre biter. Det kan være ulike grunner til at dette skjer. En vanlig grunn er det vi kaller frostsprengning.

Se for deg at vann renner ned i en sprekk i en klippe i fjellet en høstdag. Om natta blir det frost, og vannet fryser til is. Når vann fryser til is, øker volumet med omtrent 10 prosent, og sprekken utvides. Neste dag blir det igjen plussgrader, og vannet smelter. Dette gjentar seg flere ganger i det vi kaller fryse- og tineprosesser. Til slutt vil sprekken bli så stor at når isen smelter, løsner steinen fra resten av fjellet. Dette er et eksempel på mekanisk forvitring.

Kjemisk forvitring

Kjemisk forvitring skjer når bergartens sammensetning endres. Dette skjer som regel i kombinasjon med vann. Et vanlig eksempel her er når kalkholdige bergarter blir utsatt for sur nedbør. Da kan noe av kalken i bergarten endre struktur, mens andre deler av bergarten forblir uendret.

Kjemiske prosesser går raskere i varmere temperaturer og er derfor vanligere lenger sør. Du har kanskje sett vann med en rustfarge i bekker? Dette er som regel et resultat av rustdannelse i jernholdige bergarter, som er et eksempel på kjemisk forvitring i Norge.

Test deg selv