Norges landskap: en geologisk tidsreise

Hvordan ble det norske landskapet til?

Norge har et variert landskap med dype fjorder, høye fjell, store vidder og skjærgård. For å forstå hvordan landskapet ble slik, må vi se på både indre og ytre krefter og mange millioner år med forandringer. Resultatet er et landskap med en blanding av gamle og unge landformer.

Film: Landskapet i Norge blir til

Animasjonen under (lengde 2:07) viser i grove trekk noen sentrale hendelser som har påvirket landskapet i Norge.

Gamle landformer

Noen landformer i Norge er veldig gamle, kanskje opp mot 100 millioner år. Vi kaller disse for gamle landformer fordi de ble dannet før istidene.

Typiske gamle landformer er

• flate vidder

• avrundede fjell og åser

• kyst med skjærgård

Norge lå en gang i nærheten av ekvator, så klimaet var varmere da. Dette påvirket hvordan det gamle landskapet ble dannet. I tillegg har berggrunnen spilt en viktig rolle. To hendelser har satt sitt preg på det gamle landskapet: dannelse av den kaledonske fjellkjede og landhevingen av Norge.

Den kaledonske fjellkjede

For omtrent 430 millioner år siden krasjet to store kontinentalplater sammen, Grønland og Norge. Kollisjonen varte i om lag 100 millioner år og skapte en stor fjellkjede, like høy som Himalaya. Under kollisjonen ble lag med bergarter skjøvet oppå hverandre, som skyvedekker. Kollisjonen førte også til et høyt trykk som omdannet og foldet bergarter.

Etter kollisjonen ble fjellkjeden utsatt for indre og ytre krefter som gjorde at den kollapset og ble brutt ned. Uro i jordskorpa gjorde at kontinentene begynte å drive fra hverandre. På overflata ble fjellkjeden slitt ned av erosjon og forvitring. Til slutt var det som var igjen, et lavt slettelandskap med elvedaler og avrundede fjell.

Landheving

For rundt 55 millioner år siden begynte kontinentene å drive fra hverandre, og Norskehavet åpnet seg. Da ble jordskorpa til Norge presset oppover, spesielt i vest. Det førte til at landskapet der ble hevet opp og formet, og det er grunnen til at vi har høye fjellområder i områder som Jotunheimen og Ofoten i dag.

I øst og midt i landet ble det ikke like mye heving, så der er landskapet flatere. Elvene i vest fikk større kraft og gravde ut dype daler. Landhevingen gjorde at det gamle slettelandskapet ble løftet opp og ble til høytliggende vidder, som Hardangervidda.

Unge landformer

Landskapet i Norge består ikke bare av gamle landformer. De siste 2,6 millioner årene har ytre krefter som isbreer og elver laget nye former i landskapet. Disse kaller vi unge landformer.

Typiske unge landformer er

• dype daler og fjorder

• bratte fjell med spisse tinder og egger

• avsetningsformer fra isbreer og elver

Istider

For rundt 2,6 millioner år siden ble klimaet kaldere, og istidene startet. Det har vært flere istider og varmere mellomistider i løpet av denne tida. Under istidene dekket isen store deler av Norge. Isen har erodert og slipt ned landskapet i flere omganger.

Isbreer og elver har over tid gravd ut daler og fjorder og flyttet på store mengder jord og stein. Erosjon fra is og vann har ført til at det er blitt liggende igjen løsmasser i landskapet, som har gitt tydelige avsetningsformer som morener og elvedeltaer. Mellom istidene har botnbreer dannet alpine landformer med spisse tinder og egger flere steder i Norge.

Selv om isen har forandret mye av det norske landskapet, finnes det fortsatt spor etter det gamle landskapet. Noen bergarter er så harde at de har tålt erosjonen gjennom istidene bedre. Derfor ser vi både gamle og unge landformer side om side i Norge i dag. I tillegg har prosesser som skred og flom satt sine spor i landskapet.

Kan du gjenkjenne hva som regnes som gamle og unge landformer i bildet nedenfor?

Test deg selv