Forbruk: Hva kan du nå?

Før, underveis og etter at du har jobbet med emnet Forbruk, kan du bruke denne siden til å teste deg selv. Kan du sentrale fakta? Har du forstått fagstoffet så du kan bruke det til noe? Klarer du å diskutere og drøfte spørsmål om forbruk og bærekraft?

Tips til læreren

Lær fagbegreper med praterobot

Hvis du vil la elevene lære fagbegreper til hele faget ved hjelp av praterobot, har vi laget en egen artikkel om dette. Der kan elevene finne systeminstruks og fagbegreper fra ulike kapitler som kan legges inn i prateroboten.

Fagartikkel: Lær geografibegreper ved hjelp av praterobot

Del oppgavene med elevene

Ønsker du å dele disse oppgavene med elevene slik at de kan notere i et dokument på datamaskinen sin eller på skolens læringsplattform, kan du bruke denne fila:

Forbruk: Hva kan du nå?(DOCX)

Å lære å lære

I læreplanen står det at elevene skal lære å lære. Da må de bli bevisste på sin egen læringsprosess. Denne vurderingsressursen er laget med utgangspunkt i RAV-modellen. Den er knyttet til Blooms taksonomi og er en måte å dele inn læring på i tre nivåer. Elevene kan bruke dette som et verktøy for å bli bevisste på hva de mestrer, og hva de trenger å trene på.

RAV (reproduksjon, anvendelse og vurdering)

I skolefagene skal eleven opparbeide seg kompetanse. For å ha kompetanse i noe må du både ha kunnskaper og ferdigheter. I geografi skal elevene både lære faktakunnskap og ferdigheter og tilegne seg evnen til å diskutere og drøfte. For å hjelpe elevene å forstå hva de skal kunne, kan vi dele dette inn i tre nivåer: reproduksjon, anvendelse og vurdering. Denne inndelingen kalles RAV.

God kompetanse krever at elevene behersker alle de tre nivåene i RAV-modellen, og vurdering er det høyeste og vanskeligste nivået. Likevel må vi ikke ha en for mekanisk tilnærming til dette. I noen emner i faget kan for eksempel god evne til gjengivelse gi høy måloppnåelse, avhengig av hva målet er.

R = reproduksjon: Dette handler om å kunne gjengi og reprodusere fakta.

A = anvendelse: Dette handler om å kunne bruke ferdigheter, for eksempel å lese informasjon fra et kart eller en graf, forklare hvordan noe virker, eller bruke det du har lært, i nye sammenhenger.

V = vurdering: Dette handler om å kunne analysere og drøfte. Da må du kunne gjengi fakta, forklare hvordan ting virker, se ting i sammenheng og vurdere de ulike tingene og argumentene opp imot hverandre.

Alle fagemnene i geografifaget på NDLA har en slik vurderingsressurs med oppgaver delt inn etter RAV-modellen.

Har du kontroll på sentrale fagbegreper og fakta?

Her kan du sjekke om du har fått med deg sentrale begreper og viktig faktakunnskap om forbruk. Du kan bruke lista, den interaktive oppgaven eller praterobot, velg det som passer best for deg.

Liste: Sentrale fagbegreper og fakta

forbruk: alt vi skaffer oss, bruker og kvitter oss med, som varer eller tjenester
overforbruk: det at vi bruker mer enn vi trenger, og så mye at det skader naturen
planetens tålegrenser: et mål på jordklodens status og hvor robust den er, målt i ni ulike kategorier
økologisk fotavtrykk: et mål på hvor store områder med natur forbruket vårt krever
overforbruksdagen (earth overshoot day): et mål for økologisk fotavtrykk som tar utgangspunkt i hvilken dag i året verden har brukt opp det naturen klarer å fornye på et år
geografiske klimagassutslipp: utslipp av klimagasser innen et bestemt område, for eksempel et land
klimaavtrykk (eller klimafotavtrykk): klimagassutslippene som følger av forbruket vårt
livsløpsvurdering: systematisk vurdering av bærekraft gjennom hele livsløpet til et produkt eller produktsystem
det grønne skiftet: den store og nødvendige endringen av samfunnet og økonomien vi må gjennom for å leve mer miljøvennlig og bærekraftig
grå vekst: den økonomiske veksten vi har hatt siden industrialiseringen, som har ført til vekst i økologisk fotavtrykk
grønn vekst: økonomisk vekst som samtidig klarer å redusere det økologiske fotavtrykket vårt
nedvekst (motvekst): det å redusere økonomien fordi det er den enkleste måten å få ned det økologiske fotavtrykket vårt på
sirkulær økonomi: en økonomi der mest mulig av hver vare blir til råstoffer i nye varer, og hvert ledd i livsløpet til en vare er mest mulig bærekraftig
lineær økonomi: et økonomisk system som går ut på at ressurser hentes ut, blir til produkter, brukes og kastes uten at det legges til rette for gjenbruk, reparasjon eller resirkulering
fast fashion: en av konsekvensene av lineær økonomi som innebærer at klær masseproduseres i dårlig kvalitet og brukes lite før de blir til avfall, mens vi kjøper stadig nye klær for å henge med på moten
avfallshierarkiet: en modell som sier noe om hvilke tiltak, i prioritert rekkefølge, vi bør gjøre for å skape minst mulig avfall og leve mest bærekraftig

Interaktiv oppgave

Kan du bruke det du har lært?

Gå gjennom oppgavene under. Klarer du å bruke kompetansen din til å svare godt og løse oppgavene? Eller er det noen ting du trenger å jobbe mer med for å forstå?

Var det noe du ikke kunne svare på?

Les en eller flere av fagartiklene under.

Side 1: Forbruket vårt er ikke bærekraftig

Side 2: Ulike mål på forbruk og bærekraft

Side 3 og 4: Hvordan skape et grønt skifte?

Side 5 og 6: Hva er sirkulær økonomi?

Kan du diskutere, drøfte og vurdere?

Det å kunne diskutere, drøfte og vurdere er komplisert og utfordrende. Du må både forstå en del fagbegreper, du må kunne forklare hvordan ting fungerer, og så må du bruke alt dette til å vurdere ulike svar, argumenter og løsninger opp imot hverandre.

Velg ett av punktene under og diskuter i par eller grupper.

Hva er det som gjør at vi ikke lever bærekraftig i Norge og verden i dag? Hva kan vi gjøre med det?
Kom med eksempler på hvordan ulike produkter og tjenester kan bli mer sirkulære, og diskuter hvorfor sirkulær økonomi er bedre enn en lineær økonomi.
Reflekter rundt forskjeller i forbruk innad i Norge og i Norge sammenliknet med andre deler av verden.