Forbruk: Kva kan du no?

Før, undervegs og etter at du har jobba med emnet Forbruk, kan du bruke denne sida til å teste deg sjølv. Kan du sentrale fakta? Har du forstått fagstoffet så du kan bruke det til noko? Klarer du å diskutere og drøfte spørsmål om forbruk og berekraft?

Tips til læraren

Lær fagomgrep med praterobot

Viss du vil la elevane lære fagomgrep til heile faget ved hjelp av praterobot, har vi laga ein eigen artikkel om dette. Der kan elevane finne systeminstruks og fagomgrep frå ulike kapittel som kan leggast inn i prateroboten.

Fagartikkel: Lær geografiomgrep ved hjelp av praterobot

Del oppgåvene med elevane

Ønsker du å dele desse oppgåvene med elevane slik at dei kan notere i eit dokument på datamaskina si eller på læringsplattforma til skulen, kan du bruke denne fila:

Forbruk: Kva kan du no?(DOCX)

Å lære å lære

I læreplanen står det at elevane skal lære å lære. Då må dei bli klar over sin eigen læringsprosess. Denne vurderingsressursen er laga med utgangspunkt i RAV-modellen. Han er knytt til Blooms taksonomi og er ein måte å dele inn læring på i tre nivå. Elevane kan bruke dette som eit verktøy for å bli klar over kva dei meistrar, og kva dei treng å trene på.

RAV (reproduksjon, anvending og vurdering)

I skulefaga skal eleven opparbeide seg kompetanse. For å ha kompetanse i noko må du både ha kunnskapar og ferdigheiter. I geografi skal elevane både lære faktakunnskap og ferdigheiter og tileigne seg evna til å diskutere og drøfte. For å hjelpe elevane å forstå kva dei skal kunne, kan vi dele dette inn i tre nivå: reproduksjon, anvending og vurdering. Denne inndelinga kallar vi RAV.

God kompetanse krev at elevane meistrar alle dei tre nivåa i RAV-modellen, og vurdering er det høgaste og vanskelegaste nivået. Likevel må vi ikkje ha ei for mekanisk tilnærming til dette. I nokre emne i faget kan til dømes god evne til attgiving gi høg måloppnåing, avhengig av kva målet er.

R = reproduksjon: Dette handlar om å kunne gi att og reprodusere fakta.

A = anvending: Dette handlar om å kunne bruke ferdigheiter, til dømes å lese informasjon frå eit kart eller ein graf, forklare korleis noko verkar, eller bruke det du har lært, i nye samanhengar.

V = vurdering: Dette handlar om å kunne analysere og drøfte. Då må du kunne gi att fakta, forklare korleis ting verkar, sjå ting i samanheng og vurdere dei ulike tinga og argumenta opp imot kvarandre.

Alle fagemna i geografifaget på NDLA har ein slik vurderingsressurs med oppgåver delt inn etter RAV-modellen.

Har du kontroll på sentrale fagomgrep og fakta?

Her kan du sjekke om du har fått med deg sentrale omgrep og viktig faktakunnskap om forbruk. Du kan bruke lista, den interaktive oppgåva eller praterobot, vel det som passar best for deg.

Liste: Sentrale fagomgrep og fakta

forbruk: alt vi skaffar oss, bruker og kvittar oss med, som varer eller tenester
overforbruk: det at vi bruker meir enn vi treng, og så mykje at det skader naturen
tolegrensene til planeten: eit mål på statusen til jordkloden og kor robust han er, målt i ni ulike kategoriar
økologisk fotavtrykk: eit mål på kor store område med natur forbruket vårt krev
overforbruksdagen (earth overshoot day): eit mål for økologisk fotavtrykk som tek utgangspunkt i kva dag i året verda har brukt opp det naturen klarer å fornye på eit år
geografiske klimagassutslepp: utslepp av klimagassar innan eit bestemt område, til dømes eit land
klimaavtrykk (eller klimafotavtrykk): klimagassutsleppa som følger av forbruket vårt
livsløpsvurdering: systematisk vurdering av berekraft gjennom heile livsløpet til eit produkt eller produktsystem
det grøne skiftet: den store og nødvendige endringa av samfunnet og økonomien vi må gjennom for å leve meir miljøvennleg og berekraftig
grå vekst: den økonomiske veksten vi har hatt sidan industrialiseringa, som har ført til vekst i økologisk fotavtrykk
grøn vekst: økonomisk vekst som samtidig klarer å redusere det økologiske fotavtrykket vårt
nedvekst (motvekst): det å redusere økonomien fordi det er den enklaste måten å få ned det økologiske fotavtrykket vårt på
sirkulær økonomi: ein økonomi der mest mogleg av kvar vare blir til råstoff i nye varer, og kvart ledd i livsløpet til ei vare er mest mogleg berekraftig
lineær økonomi: eit økonomisk system som går ut på at ressursar blir henta ut, blir til produkt, blir brukte og kasta utan at det blir lagt til rette for gjenbruk, reparasjon eller resirkulering
fast fashion: ein av konsekvensane av lineær økonomi som inneber at klede blir masseproduserte i dårleg kvalitet og blir brukte lite før dei blir til avfall, mens vi kjøper stadig nye klede for å henge med på moten
avfallshierarkiet: ein modell som seier noko om kva tiltak, i prioritert rekkefølge, vi bør gjere for å skape minst mogleg avfall og leve mest berekraftig

Interaktiv oppgåve

Kan du bruke det du har lært?

Gå gjennom oppgåvene under. Klarer du å bruke kompetansen din til å svare godt og løyse oppgåvene? Eller er det nokre ting du treng å jobbe meir med for å forstå?

Var det noko du ikkje kunne svare på?

Les ein eller fleire av fagartiklane under.

Side 1: Forbruket vårt er ikkje berekraftig

Side 2: Ulike mål på forbruk og berekraft

Side 3 og 4: Korleis skape eit grønt skifte?

Side 5 og 6: Kva er sirkulær økonomi?

Kan du diskutere, drøfte og vurdere?

Det å kunne diskutere, drøfte og vurdere er komplisert og utfordrande. Du må både forstå ein del fagomgrep, du må kunne forklare korleis ting fungerer, og så må du bruke alt dette til å vurdere ulike svar, argument og løysingar opp imot kvarandre.

Vel eit av punkta under og diskuter i par eller grupper.

Kva er det som gjer at vi ikkje lever berekraftig i Noreg og verda i dag? Kva kan vi gjere med det?
Kom med døme på korleis ulike produkt og tenester kan bli meir sirkulære, og diskuter kvifor sirkulær økonomi er betre enn ein lineær økonomi.
Reflekter rundt forskjellar i forbruk internt i Noreg og i Noreg samanlikna med andre delar av verda.