Ulike mål på forbruk og bærekraft
Gode målemetoder gjør bærekraftig endring enklere
De fleste nordmenn, Norge som land og verden som helhet har et overforbruk av jordas ressurser. Gode målemetoder kan hjelpe oss å gjøre noe med dette.
Forskjellige målemetoder gir kunnskap om flere problematiske sider ved forbruket vårt og måten vi bruker naturressurser på. De er gode verktøy når vi skal bli mer bærekraftige. Da kan vi måle og finne ut hva som er problematisk. Deretter kan vi gjennomføre tiltak og måle på nytt for å finne ut om endringene fungerer.
Du kan lære mer om overforbruket vårt i artikkelen "Forbruket vårt er ikke bærekraftig".
Planetens tålegrenser
Planetens tålegrenser er et mål som sier noe om jordklodens status og hvor robust den er.
Forskere har laget et rammeverk med ni kategorier for å måle planetens tålegrenser. De ni kategoriene er klimaendringer, biologisk mangfold, endringer i arealbruk, biokjemiske kretsløp, forurensning, havforsuring, aerosoler i atmosfæren og ozonlaget. I 2023 var vi utenfor de trygge grensene i seks av de ni kategoriene.
Vi kan ikke bruke dette målet til å si noe om hvorvidt enkeltpersoner lever bærekraftig, men om verdens befolkning som helhet gjør det. Forskerne er enige om at stadig flere av planetens tålegrenser overskrides, noe som er et tydelig tegn på at vi ikke lever bærekraftig.
Økologisk fotavtrykk
Økologisk fotavtrykk er et mål på hvor store områder med natur forbruket vårt krever. Det handler om hvor mye natur vi trenger for å produsere alt vi forbruker, og for å håndtere avfallet vi skaper.
For å finne ut hvordan vi kan leve bærekraftig, måler vi hvor mye produktiv natur vi har, og deler dette på antall mennesker på jordkloden. Da får vi et mål på hvor stort økologisk fotavtrykk vi kan ha. Når vi har befolkningsvekst, blir arealet hver enkelt kan bruke, mindre, og det samme gjelder hvis vi bygger ned natur. I 2022 hadde vi en økologisk kapasitet på 1,5 hektar per person i verden, mens nordmenn hadde et avtrykk tilsvarende 4,5 hektar (Global Footprint Network, 2022).
Vi kan måle det økologiske fotavtrykket til enkeltpersoner, land eller verden som helhet. For land måler vi hvor mange jordkloder vi hadde trengt for å dekke innbyggernes økologiske fotavtrykk hvis hele verden hadde hatt samme avtrykk. Hvis alle skulle ha hatt det fotavtrykket vi nordmenn har, hadde vi trengt tre jordkloder!
Earth overshoot day – overforbruksdagen
Hvert år bruker vi mer enn jordas økologiske kapasitet. Den dagen vi har brukt like mye som jorda klarer å produsere på et år, kaller vi overforbruksdagen.
Tenk deg at du får hele årslønna di utbetalt i starten av året, men i august har du brukt opp hele lønna. Resten av året må du leve på kreditt eller få forskudd på lønna for neste år. Dagen du har brukt opp årets lønn, er litt det samme som overforbruksdagen.
Alt vi bruker etter datoen for overforbruksdagen, er overforbruk av naturressurser som vann, mineraler, skog og jordsmonn.
Geografiske klimagassutslipp
Klimagassutslipp innenfor et bestemt område, for eksempel et land, kalles geografiske utslipp eller territorielle utslipp.
I internasjonale klimaforhandlinger og samarbeid er dette den vanligste måten å måle utslipp på. Da får hvert enkelt land ansvaret for å få ned utslippene i sitt land. Det er bra, fordi det er enklest for Norge og norske myndigheter å gjøre noe med disse utslippene.
Det denne målemetoden ikke fanger opp, er alt det som skjer i såkalte internasjonale soner, som internasjonal luftfart og skipstrafikk. Hvem skal ha ansvar for disse utslippene? En annen utfordring er at tingene vi kjøper, gjerne er produsert i andre land. Dermed vil ikke utslippene knyttet til klærne jeg kjøper, eller mobilen min knyttes til meg og Norge, men bli en del av de geografiske klimagassutslippene til helt andre land.
Hvis vi bare bryr oss om geografiske utslipp, er det en fare for at vi glemmer å gjøre noe med overforbruket vårt av varer og tjenester som er produsert i andre land, eller med overforbruk av naturressurser og forurensning i andre land.
Figuren under viser norske klimagassutslipp totalt og fordelt på sektorer i perioden 1990–2023. Klimagassutslippene er målt i millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Klimaavtrykk
Klimaavtrykk (eller klimafotavtrykk) handler om de klimagassutslippene som følger av forbruket vårt – enten vi snakker om en person, en bedrift, et produkt eller et helt land.
Når du kjøper en vare, kan råvarene være hentet fra ett land og produksjonen foregå i et annet, og varen kan være fraktet over lange avstander. Utslippene skjer i ulike land og inngår i deres geografiske utslipp. Men de inngår også i ditt klimaavtrykk fordi de er knyttet til ditt forbruk.
Å måle klimaavtrykk gir et godt bilde på hvor store utslipp vi egentlig forårsaker gjennom livsstil og forbruk. Samtidig sier det bare noe om klimagasser – ikke om alle sider ved bærekraft. Likevel henger klimaavtrykk ofte sammen med andre faktorer som energibruk og ressursbruk, og det er derfor et nyttig mål på hvor bærekraftig forbruket vårt er.
Livsløpsvurderinger
Vi kan også vurdere bærekraft og forbruk ved å ta utgangspunkt i et produkt. Livsløpsvurderinger er en systematisk vurdering av bærekraft gjennom hele livsløpet til et produkt eller produktsystem. Da vurderer vi alt fra råvareinnsamlingen til produktet ender som avfall eller ressurser til nye produkter.
Gjennom gode livsløpsvurderinger kan vi få god oversikt over hvor bærekraftig produktet er, og hvilke deler av livsløpet det kan og bør gjøres noe med.
Film: Livsløpsvurderinger
Filmen (lengde 2:59) forklarer hva livsløpsvurderinger er, og hvorfor hele livsløpet til et produkt eller en tjeneste er viktig.
Andre måter å måle på
Det finnes utallige måter å måle hvor bærekraftig vi lever på, men ingen målemetode får med alt. Hvilke mål vi bruker, avhenger av hva vi ønsker å undersøke. Her er eksempler på andre måter vi kan måle hvor bærekraftig forbruket vårt er på:
Vannforbruk: Hvordan er vannforbruket til en person, et land eller verden som helhet?
Energiforbruk: Hvor stort energiforbruk har vi, og hvor mye kommer fra bærekraftige energikilder?
Living planet index: Hvordan står det til med naturmangfoldet og alle artene?
Happy planet index: Hva er summen av hvor bra folk har det, og hvor stort klimaavtrykk de har i et land?
Materialfotavtrykk: Hvor store mengder materialer forbruker jeg og andre nordmenn i dag?