Hvordan skape et grønt skifte?

Det grønne skiftet – hva er det?

Det grønne skiftet kaller vi den endringen av samfunnet og økonomien som er nødvendig for at vi skal leve mer miljøvennlig og bærekraftig. Begrepet har ikke en presis definisjon. Men alle er likevel enige om at målet er å skape et mer bærekraftig samfunn fordi det er helt nødvendig.

Overgangen til et lavutslippssamfunn med betydelig mindre ressursbruk, fornybare energiressurser og rettferdig fordeling vil kreve store endringer i hele samfunnet.

Årsakene til at et grønt skifte er nødvendig, kan du lese mer om i disse artiklene:

• Forbruket vårt er ikke bærekraftig

• Naturgoder, natuforvaltning og naturkrise

Hvordan skal vi nå målet?

For å få til et grønt skifte må vi redusere det økologiske fotavtrykket. Men må vi også ha en reduksjon i økonomien for å leve bærekraftig?

Figuren viser at både grå vekst og grå nedvekst fører til en økning i økologisk fotavtrykk (den vannrette aksen). Alle er enige om at vi må bort fra den grå siden. Men kan vi både redusere det økologiske fotavtrykket (den vannrette aksen) og ha økonomisk vekst (den loddrette aksen)? Eller må vi redusere den økonomiske veksten for å redusere det økologiske fotavtrykket og leve mer bærekraftig?

Grønn vekst – den beste løsningen?

Overgangen til elbiler er et godt eksempel på grønn vekst. Her har vi en ny og bedre måte å produsere biler på som skaper økonomisk vekst og reduserer det økologiske fotavtrykket, altså grønn vekst. Med grønn vekst klarer vi å koble den økonomiske veksten fra økt økologisk fotavtrykk.

Spørsmålet er om det er realistisk at vi skal klare dette i så stor grad at forbruket vårt blir bærekraftig.

Grønn nedvekst – den mest realistiske løsningen?

Noen mener at grønn vekst er urealistisk fordi mange tiårs kamp mot økt ressurs- og energibruk ikke har ført til en reduksjon i økologisk fotavtrykk (Aall, 2020). De mener grønn nedvekst (også kalt motvekst eller bare nedvekst) er enklere og mer realistisk.

Da må først og fremst godt utviklede vestlige land forbruke mindre, og kanskje kan vi gjøre dette uten at det går ut over livskvaliteten vår? Utfordringen med nedvekst er at det kan få negative konsekvenser for noen når økonomien reduseres.

Ulike aktører må bidra og samarbeide

En måte å dele aktørene på er næringslivet, privatpersoner og staten.

Elbilrevolusjonen er et godt eksempel på samarbeid mellom disse aktørene: Næringslivet skapte nye spennende elbiler. Privatpersoner var interesserte i nye og mer bærekraftige biler. Staten la til rette med økonomisk støtte gjennom momsfritak og gratis bom og gunstige regler som tilgang til å bruke kollektivfeltet.

Vi skal se litt nærmere på hva de ulike aktørene kan gjøre i et grønt skifte.

Staten

Gjennom å lage rammer for hva som er lov, hva som skal koste, og hva som skal gis støtte, har staten stor påvirkningskraft i det grønne skiftet. Staten kan påvirke på flere måter:

• Lover og regler: Staten kan styre hva som skal være lov å gjøre både for privatpersoner og næringslivet. Hvor store utslipp kan vi ha, og hvor godt merket må varer være?

• Skatter og avgifter: Skatter og avgifter kan få ned forurensning, klimagassutslipp og unødvendig nedbygging av natur.

• Subsidier og støtte: Økonomisk støtte eller subsidier kan gjøre klimavennlige eller bærekraftige alternativer mer attraktive.

• Offentlige anskaffelser: Hvert år kjøper staten inn varer, tjenester og bygg- og anleggsarbeider for store summer. Strenge krav til utslipp og miljøhensyn tvinger fram nye og mer miljøvennlige løsninger.

Næringslivet

Det er næringslivet som produserer og selger de varene og tjenestene som utgjør forbruket. Næringslivet er alt fra den lokale kaféen til store globale selskaper som Tesla og Meta.

Næringslivet kan ta produsentansvar og gjennomføre livsløpsvurderinger for å gjøre produktene og tjenestene sine mer bærekraftige i tråd med sirkulær økonomi. Ofte har de globale verdikjeder, som gjør at de kan påvirke hvor strenge krav de skal sette til bærekraft.

Privatpersoner

Vi som privatpersoner påvirker dem rundt oss gjennom hvordan vi lever livene våre. Vi påvirker næringslivet gjennom forbrukermakten vår, og vi påvirker hvordan staten styres gjennom valg.

Vi mennesker spiller ofte en viktigere rolle enn vi tror når store samfunnsendringer skal gjennomføres. Hva du og jeg gjør, kan få ringvirkninger utover oss selv (Østli, 2015).

Test deg selv