Tenk over / diskuter
Kva tenker du om denne påstanden frå filmen? "Telefonen gjer oss meir sosiale og meir usosiale."
Utforsk
Tel talet på avbrytingar frå kommunikasjonsteknologi i form av varslar og meldingar mens du les denne fagartikkelen.
Korleis påverkar kommunikasjonsteknologi relasjonar?
Dei fleste av oss har med smarttelefonen overalt, frå vekkarklokke-appen vekker oss om morgonen, til den siste sjekken av meldingar, nyheiter eller sosiale medium før vi sovnar. Korleis påverkar dette relasjonane vi har med andre menneske?
Meir kontakt, mindre kvalitet?
Moderne kommunikasjonsteknologi, som smarttelefonar, pc-ar og smartklokker, gjer det veldig mykje lettare å halde kontakt med andre menneske. Men er kvaliteten på denne kontakten like god som når vi møtest ansikt til ansikt?
Vi har kanskje mange fleire relasjonar no enn før i tida, då vi stort sett hadde tilgang til menneska som var fysiske nære. I dag kan vi ha sosiale nettverk med hundrevis av menneske, men då seier det seg sjølv at vi ikkje kan ha like djupe relasjonar med alle. Vi kan seie at vi har fleire, men grunnare relasjonar.
Fyller menneskelege behov
Tillit og samarbeid er heilt grunnleggande i menneskelege relasjonar. Vi skaper tillit ved sjølvutlevering (Aalen, 2022) og ved å gi og få respons på det vi deler om oss sjølve. Digital teknologi har gitt oss nye moglegheiter til å dele og gi respons.
Sosiale medium som Facebook og Instagram er designa for å appellere til det menneskelege behovet for tilknyting. Dei gir oss mange verktøy for sjølvrepresentasjon og deling og høve til å gi og få respons i form av likes og kommentarar, noko som påverkar påskjønningssenteret i hjernen vår. Dette har ført til at mange bruker svært mykje tid på sosiale medium, mens dei gir mindre merksemd til menneska som er fysisk til stades.
Vil du lære meir om sjølvutlevering?
Omgrepet sjølvutlevering (self-disclosure på engelsk) er veldig viktig når vi skal forstå korleis vi dannar vennskap og tilknyting til andre (Laurencau et al., 1998).
Det er ulike nivå for sjølvutlevering. Det å dele fakta om deg sjølv, som kvar du bur eller kva slags fritidsaktivitetar du driv med, seier noko om kven du er, men det går ikkje i djupna. Sjølvutlevering på eit djupare nivå gjer deg meir sårbar, fordi du deler kjensler og meir personlege sider ved deg sjølv.
Når du deler noko personleg, kan dei du deler det med, vise at dei aksepterer og anerkjenner deg som menneske ved å gi ein positiv og medfølande respons til deg. Då er det sannsynleg at du vil tore å opne deg meir i framtida òg.
Viss responsen til den andre er meir likegyldig, oppmuntrar det ikkje til meir personleg sjølvutlevering, og relasjonen går tilbake til eit meir overflatisk nivå igjen.
Når to framande møtest, pleier dei å tilpasse seg kvarandre med kor mykje og på kva nivå dei utleverer seg sjølve. Viss du deler noko på eit litt djupare nivå, vil den andre òg gjere det, og det aukar sjansen for at møtet utviklar seg til ein vennskap.
Sosiale normer styrer ofte kor mykje eller lite som er rett å dele, og forskarar har sett at i eit møte mellom framande blir det oppfatta som mest rett å dele på eit middels djupt nivå. Å utlevere altfor personlege detaljar om seg sjølv til ein framand vil i fleste tilfelle bli sett på som upassande.
Sosiale medium er som skapte for sjølvutlevering og burde hjelpe oss med å skape og styrke vennskapsband, men det ser ikkje ut til at denne positive effekten er så sterk. Luo og Hancock (2019) peikar på fleire faktorar som speler inn her.
Viss det personlege du deler, er negativt, er sjansen for at andre gir deg støttande respons, mindre på sosiale medium. Då kjenner du deg heller meir isolert.
Mykje av sjølvutleveringa på sosiale medium er sjølvpresentasjon, ei framstilling av oss sjølve der vi kontrollerer kva inntrykk andre skal ha av oss. Positiv respons på ei slik ikkje-autentisk sjølvutlevering gir ikkje same positive kjensler som når det du deler, er autentisk.
Tenk over / diskuter
Kvar går grensa mellom å dele for mykje og for lite på sosiale medium?
Korleis påverkar det den sosiale samhandlinga i klassen din at de har mobiltelefonar tilgjengeleg?
Forstyrrande teknologi
Omgrepet technoference, eller teknoferens på norsk, beskriv alle avbrytingane i interaksjon og samhandling som vi opplever på grunn av digital og berbar kommunikasjonsteknologi. Ordet er sett saman av det engelske ordet for teknologi og interference, som betyr avbrytingar eller forstyrringar. Dette handlar altså om at teknologien avbryt samhandlinga vi har med andre.
Stadige avbrytingar frå kommunikasjonsteknologi kan påverke relasjonar på mange måtar. Forskarar har til dømes observert at barn blir meir utagerande når foreldra stadig må sjekke meldingar på ulike dingsar. Samtidig såg dei òg at foreldre med meir utagerande barn, brukte meir tid på å sjekke mobilen, for å avreagere og sleppe litt unna foreldrepliktene (McDaniel & Radesky, 2018). Vaksne som stadig vekk blir trekte til kommunikasjonsteknologi, får med seg mindre av den mentale tilstanden til barna, og dei veit derfor mindre om korleis dei skal gi støtte når barna treng det.
Når skjermtid erstattar fysisk samhandling, er generelt ein konsekvens at ein ikkje les ikkje-verbale teikn i sosial samhandling. I eksperiment har ein sett at med skjermfrie periodar har denne evna teke seg raskt opp igjen hos forsøkspersonar.
Tenk over / diskuter
Er det situasjonar der du bruker kommunikasjonsteknologi for å unngå ubehagelege sosiale situasjonar i dei fysiske omgivnadene dine?
Mistillit
Ei anna side ved kommunikasjonsteknologien er at han kan skape mistillit mellom menneske. Kamera og delingsmoglegheiter gjer at vi kan kjenne oss overvakt av kvarandre. Vi blir kanskje ekstra sjølvkritiske til kva vi seier og gjer på nett, fordi vi er redde for at nokon skal dømme oss. Mange unge rapporterer at dei ikkje vil dusje etter kroppsøvingstimane, fordi dei er redde for at nokon skal filme dei og legge ut bileta.
Når du kommuniserer via teknologiske plattformer, kan du ikkje alltid vite om responsen du får, er ærleg i like stor grad som når du kommuniserer ansikt til ansikt. Vi kan umedvite skilje mellom ekte og falske smil på grunnlag av kva ansiktsmusklar som er i bruk, men når du gir respons ved hjelp av hjarte eller andre emojiar, er det umogleg å vite om dei er ekte eller falske.
Ei anna kjelde til mistillit er at vi kan oppfatte kvarandre som lite autentiske når vi kommuniserer digitalt. Når vi har fysiske møte, kan vi ikkje alltid kontrollere inntrykka andre får av oss. Dei står fritt til å observere oss og får auge på detaljar som slitne sko, sveittelukt, valkar og urein hud. På sosiale medium har vi derimot full kontroll over korleis vi vil verke for kvarandre. Vi vel vinkling og kva delar av oss sjølve vi vil vise fram. I tillegg har vi tilgang til redigeringsverktøy som fjernar uønskte inntrykk.
Tenk over / diskuter
Kjenner du deg igjen i nokon av skildringane av korleis kommunikasjonsteknologi påverkar relasjonane våre?
Kva skal til for at du skal oppfatte folk du møter via digitale kanalar, som autentiske?
Og til slutt: Kor mange avbrytingar frå kommunikasjonsteknologi har du fått sidan du byrja å lese denne artikkelen?
Kjelder
Aalen, I. [@idaaa]. (2022, 10. februar). Tror vi landa på selvutlevering i Sosiale medier-boka! Eller hva tror du @HoemIversen? [Tvitring]. Twitter. https://twitter.com/idaaa/status/1491673782939013123?s=20&t=AnO4iFqln8ZDveKes7F2mA
Luo, M. &Hancock, J. (2019, 3. november). Self-disclosure and psychological well-being in social media. Current Opinion in Psychology. 31, 110–115. https://sml.stanford.edu/publications/2019/self-disclosure-and-psychological-well-being-social-media
Laurencau, J., Barrett, L. F., & Pietromonaco, P. R. (1998). Intimacy as an interpersonal process: The importance of self-disclosure, partnar disclosure, and perceived partnar responsiveness in interpersonal exchanges. Journal of Personality and Social Psychology, 74, 1238–1251.
McDaniel, B. T. & Radesky, J. S. (2018). Technoference: Longitudinal associations between pareint technology use, parenting stress, and child behavior problems. Pediatr Res. 84, 210–218. https://doi.org/10.1038/s41390-018-0052-6
Sbarra, D. A., Briskin, J. L. & Slatcher, R. B. (2019). Smartphones and Close Relationships: The Case for an Evolutionary Mismatch. Perspectives on Psychological Science, 14(4), 596–618. https://doi.org/10.1177/1745691619826535
Snarby, A. (2021, 8. desember). Derfor dropper barna og den unge dusjen etter gym. KK. https://www.kk.no/mamma/derfor-dropper-barn-og-unge-dusjen-etter-gym/74847513