Hopp til innhald

Fagstoff

Befolkningsutvikling og flytting på 1800-talet

På 1800-talet skjedde det store endringar i den norske befolkninga. Folketalet auka dramatisk, og det førte til at mange nordmenn ikkje berre flytte på seg innanlands, men også utvandra frå Noreg.
Storfamilie i Stor-Elvdal rundt 1890. Det er fleire vaksne kvinner og menn pluss mange barn. I bakgrunnen er det små trebygningar og dessutan ein hest. Svart-kvitt-foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Befolkningsvekst på 1800-talet

I løpet av 1800-talet opplevde Noreg ein sterk befolkningsvekst. I 1801 var folketalet i Noreg omtrent 884 000. I 1865 hadde det auka til meir enn 1,7 millionar og i 1875 til over 1,8 millionar. Kva var bakgrunnen for denne sterke befolkningsauken?

Det som bestemmer utviklinga av folketalet i eit område, er fødselstal, dødstal og dessutan inn- og utflytting. På 1800-talet heldt fødselstala seg nokolunde stabile, men døyelegheita gjekk ned. Det gjaldt spesielt barnedøyelegheita, noko som innebar at fleire vaks opp.

Kvifor gjekk døyelegheita ned?

Det er fleire årsaker til at døyelegheita i befolkninga gjekk ned. Éi forklaring er at koppevaksinen vart påboden i 1810. Sjølv om forholdsvis få barn døydde av koppar, bidrog det likevel til å redusere barnedøyelegheita. Koppevaksinen gav livsvarig immunitet og kan ha vore med på å redusere døyelegheita også blant vaksne.

Ein annan faktor som kan ha vore minst like viktig, er at folk i løpet av 1800-talet fekk eit betre og meir balansert kosthald. Spesielt viktig var poteta, som kom for fullt i 1809. Ho gav nemleg store og sikrare avlingar. Tidlegare åt folk flest bygg-graut, men med kombinasjonen av poteter og sild fekk dei i seg fleire vitamin, noko som beskytta dei mot infeksjonssjukdommar.

Betre buforhold i andre halvdel av 1800-talet hadde også noko å seie for nedgangen i døyelegheita. Spesielt etter 1850 begynte ein i store delar av landet å byte ut røykfylte årestover eller røykstover med omn eller peis. Dette gav betre utlufting og reinare hus.

Ein familie står og sit på trappa til eit hus. Familien er kledd i finare klede. Nokre på biletet er sannsynlegvis hushjelper. Det ligg ein hund nedanfor trappa. Huset ser stort ut, og trappa har fleire trinn med forseggjort rekkverk. Biletet er frå Vardø i 1898 og viser amtmann Graff med familie og hushjelper. Svart-kvitt-foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Konsekvensar av befolkningsveksten

I første del av 1800-talet budde dei aller fleste nordmenn på bygda, men no skjedde det ei endring. Byane og tettstadene vaks, mens befolkningsveksten på bygda stoppa opp.

Befolkningsveksten flatar ut på bygda

Den enorme befolkningsveksten i Noreg på 1800-talet førte til at det ikkje var nok arbeid til alle i jordbruket. Det var lite nytt land å rydde, samtidig som betre metodar, mellom anna ny teknologi, førte til mindre behov for arbeidskraft i bygdene. Slåmaskiner, treskeverk og potetopptakarar gjorde jordbruket meir effektivt. vart gradvis avskaffa i andre halvdel av 1800-talet, og folk flytte frå bygdene til byane.

Byvekst og urbanisering

På grunn av den sterke befolkningsveksten i Noreg på 1800-talet heldt folketalet på bygda seg stabilt, mens overskotsbefolkninga drog til byane for å få jobb. Dermed fekk vi i andre halvdel av 1800-talet den sterkaste urbaniseringa i noregshistoria.

Folk flytte til byane, der det var nye arbeidsplassar, mellom anna innanfor industri. Resultatet vart at dei fleste mindre byar opplevde stor vekst, spesielt industribyar som Fredrikstad og Sarpsborg. Også mindre stader utan bystatus, til dømes Rjukan og Odda, levde først og fremst av industri og vaks fram frå ingenting. Den byen som opplevde den sterkaste veksten, var hovudstaden Kristiania (Oslo).

Andre faktorar som skapte byvekst, var fiskeri, militær verksemd og turisme. I tillegg vaks det fram "stasjonsbyar", altså viktige kommunikasjonsstader ved vegar, hamner eller jernbane.

Fabrikkarbeidarar ved Christiania Guldlistefabrikk. Vi ser heile arbeidsstokken. Det er berre menn, og dei som sit fremst, er tenåringar og unge gutar. Svart-kvitt-foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Utvandring

I perioden 1850–1912 var det fleire bølgjer med utvandring frå Noreg. Rundt 800 000 nordmenn utvandra til såkalla "oversjøiske land", altså land i andre verdsdelar. Dette utgjorde over ein tredel av befolkninga. Likevel auka folketalet i Noreg på same tid.

Mange drog til Amerika, men kvifor var det så mange som drog nettopp dit? Dette kan forklarast gjennom såkalla push- og pullfaktorar.

  • Push-faktorar, eller skyvfaktorar, peiker på forhold i heimlandet som gjer at menneske ønskjer å flytte. I Noreg var befolkningsvekst og arbeidsløyse på landsbygda slike forhold.

  • Pull-faktorar, eller drafaktorar, peiker på forhold som gjer eit land attraktivt. I USA var det tilgang på dyrkbar jord, og det var gode arbeidsmoglegheiter. For mange fortona USA seg som "moglegheitenes land".

Kjelder

Dyvik, S. (2004). Den demografiske overgangen. Samlaget.

Myhre, J. E. (2020, 21. oktober). Byvekst og bygdemiljø. I Norgeshistorie. Henta frå https://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/1403-byvekst-og-bygdemiljo.html

Myhre, J. E. (2020, 2. november). Byene vokser. I Norgeshistorie. Henta frå https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1524-byene-vokser.html

Myhre, J. E. (2020, 2. november). Utvandring fra Norge. I Norgeshistorie. Henta frå https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1537-utvandring-fra-norge.html

Myhre, J. E. (2021, 9. juni). På flyttefot til og innen Norge. I Norgeshistorie. Henta frå https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1505-pa-flyttefot-til-og-innen-norge.html

Pryser, T. (2006). Norsk historie 1814–1860: fra standssamfunn mot klassesamfunn. Samlaget.

Relatert innhald

CC BY-SASkrive av Inga Berntsen Rudi og Tor Ivar Utvik.
Sist fagleg oppdatert 08.04.2022

Læringsressursar

Migrasjon og kulturmøte