Hausting og fortørking av gras
Hausting
Direktehausting og nullbeiting
Å direktehauste betyr at vi slår og samlar opp graset i same operasjon. Vi bruker traktor med fôrhaustar/slaghaustar som slår graset og blæs det opp i ei avlessarvogn. Avlessarvogna har belte i botnen, og graset blir transportert ut bak på vogna ved hjelp av belta. Graset kan leggast i plan- eller tårnsilo. Nokon bruker òg denne metoden i såkalla nullbeiting, det betyr at graset blir køyrt direkte inn i fjøset og gir dyra tilgang på ferskt gras. Dette kan vere eit godt alternativ viss vi manglar beiteareal nært fjøset.
Totrinnshausting
Totrinnshausting betyr at graset blir hausta i to trinn. Først slår vi graset med slåmaskin. Når graset er slått, har vi fleire alternativ. Skal vi ensilere det, kan vi plukke det opp og presse med ei rundballepresse, eller vi kan plukke det opp med ein finsnittar som kuttar og blæs graset opp i ei avlessarvogn. Ved det siste alternativet legg vi graset i tårn- eller plansilo.
Mellom desse to trinna, altså slått og pressing/samling, vil vi ofte la graset ligge ei stund og tørke. Dette kallar vi fortørking, og det gir oss fleire fordelar
Fortørking
Fortørking betyr rett og slett at vi kvittar oss med vatn før vi køyrer fôret inn i tårn- eller plansilo, eller før vi pressar og pakkar rundballane. Når vi haustar, kan avlinga bestå av heilt opp til 80–85 prosent vatn, og ein del av dette bør vi få ut før lagring. Mykje vatn i graset aukar risikoen for å mislykkast med ensileringa, og tørkeprosessen bør gå raskt, elles mistar fôret mykje energi og næring.
Økonomisk gunstig
Det er økonomisk gunstig å få til ei rask og god fortørking. Lagrar vi fôret i rundballar, sparer vi utgifter til plast, nett og transport av ballar fordi vi har meir fôr i kvar rundball.
I tabellen under er dei eit døme som viser korleis fortørking påverkar kostnadane. Dømet er henta frå ein gard der dei har hausta 300 dekar eng. Dei har teke to slåttar, og avstanden frå enga til garden er tre kilometer. Ved hausting var det 20 prosent tørrstoff i graset, deretter vart det tørka og pakka ved høvesvis 25, 30 og 35 prosent tørrstoff. (Norsk landbruksrådgiving, 2021).
% tørrstoff i rundballane | talet på rundballar | kostnad (kr/år) |
|---|---|---|
| 20 | 1014 | 439 000 |
| 25 | 889 | 412 000 |
| 30 | 791 | 392 000 |
| 35 | 713 | 376 000 |
Kor mykje skal vi tørke graset?
Kor mykje vi skal tørke graset, avheng av korleis vi skal lagre det, fordi pakkeevna blir dårlegare med aukande tørrstoffinnhald.
I ein plansilo bør vi ikkje ha over 30 prosent tørrstoff.
Det blir tolt litt høgare tørrstoffinnhald i tårnsiloar enn i plansiloar fordi det normalt blir pakka betre i ein tårnsilo på grunn av høgda.
Bruker vi finsnittar, kan vi fortørke det litt meir fordi graset då er lettare å få pakka godt – det er meir pakkevillig.
Rundballar kan ha tørrstoffinnhald opp mot 40 prosent. Skal vi fôre storfe og sau, søkk fôropptaket når tørrstoffinnhaldet går over 35 prosent tørrstoff, det gir derfor liten økonomisk gevinst å tørke det heilt til 40 prosent tørrstoff.
Skal vi lage høyensilasje, bør vi ha 40–65 prosent tørrstoff.
Høy skal ha over 82 prosent tørrstoff.
Spreierive
For å få rask fortørking bruker vi gjerne ei spreierive. Ho kastar graset i strengen utover slik at det tørkar raskare. Spreierive er ei god investering viss vi vil ha surfôr med god kvalitet, og viss graset skal brukast til høyensilasje eller høy, er spreierive nesten ei nødvendig investering.
Samlerive
Når vi har fått tørka graset så mykje som vi ønsker, bruker vi ei samlerive som samlar graset i ranker. Då er det klart for pressing i rundballe eller innkøyring til plan- eller tårnsilo.
Sjå filmen og svar på oppgåvene etterpå.
Oppgåver til filmen
Forklar korleis vi bruker samleriva, og kva vi må passe på når vi køyrer.
Kva kan skje om vi køyrer samleriva så lågt at vi får gammalt gras og jordpartiklar i fôret?
- Direktehausting
- vil seie at vi både slår og samlar opp graset i ein og same operasjon.
- Nullbeite
- er når vi slår graset og køyrer det direkte inn i fjøset slik at dyra får tilgang på ferskt gras.
- Totrinnshausting
- vil seie at graset blir hausta i to trinn. Først slår vi graset med slåmaskin. Deretter kan vi samle det i rundballar med rundballepresse eller plukke det opp og køyre det inn i plan- eller tårnsilo eller som høy.
- Fortørking
- inneber at vi kvittar oss med vatn i graset før vi skal ensilere fôret og pakke det i rundballe eller tårn-/plansilo.
- Spreierive
- er ei rive som spreier graset utover slik at det tørkar raskare. Spreieriva er montert bak på traktoren.
- Samlerive
- er ei rive som samlar graset som er spreidd med spreierive. Graset blir samlas i streng slik at det er lettare å samle med til dømes ei rundballepresse. Samlerive kan òg brukast til å samle fleire strenger. Samleriva er montert bak på traktoren.