Hopp til innhald
Fagartikkel

Røysteretten

Kjem du til å bruke røysteretten din når du blir 18 år? Retten til å røyste er ulik i dei forskjellige vala, og han har endra seg mykje dei siste 120 åra.

Vi har eit . Det vil seie at vi vel representantar som styrer på vegner av oss. Annakvart år har du høve til å bruke røysteretten din. Det er stortingsval, kommune- og fylkestingsval og sametingsval kvart fjerde år.

For å røyste må du fylle 18 år i løpet av valåret og stå i manntalet. Ved stortingsval må du vere norsk statsborgar. Ved kommune- og fylkestingsval kan nordiske statsborgarar som har fylt 18 år innan utgangen av året, og som er registrert i folkeregisteret som busett i Noreg seinast 30. juni samme år, stemme.

Innvandrarar frå land utanfor Norden, og som har budd i Noreg samanhengande i tre år, kan også stemme, sjølv om dei ikkje er norske statsborgarar.

Røysteretten har endra seg sidan 1814 som eit resultat av at nye grupper i befolkninga har kjempa seg fram til demokratiske rettar.

1814: avgrensa røysterett for menn over 25 år

1898: allmenn røysterett for menn

1907: avgrensa røysterett for kvinner frå borgarskapet

1910: allmenn røysterett for kvinner ved kommuneval

1913: allmenn røysterett for kvinner ved alle val

1920: røysterettsalderen sett ned til 23 år

1946: røysterettsalderen sett ned til 21 år

1967: røysterettsalderen sett ned til 20 år

1978: røysterettsalderen sett ned til 18 år

2011: Forsøksorning i 20 kommunar med stemmerett for 16-årinar ved kommune- og fylkestingsval.

Relatert innhald

Fagstoff
Valdeltakinga

Røysteretten er ein politisk ressurs. Gjennom den kan du påverke samansetjinga av Stortinget og andre organ som er folkevalde.

Fagstoff
Politisk innverknad

Det er vi som bur i landet, som skaper politikk gjennom det engasjementet vi viser. Vi har fleire kanalar for slik politisk innverknad: