Hopp til innhold

Oppgave

Bli med på ei tidsreise med P. A. Munch, Wergeland og Welhaven

Still inn tidsmaskinen, så drar vi tilbake til 1830-tallet. Der skal vi først bli bedre kjent med tre av deltakerne i den norske språkdebatten, og så skal vi kidnappe dem og ta dem med tilbake til framtida.

LK20

Du skal ut på ei spennende, men krevende reise tilbake i tid. Det kan være lurt å reise med en eller flere venner.

Dere går inn i tidsmaskinen, klare til å reise tilbake til språkdebatten på 1830-tallet.

Del 1: Til fortida

Displayet lyser "1835", og dere trykker på knappen. Tidsmaskinen rister og alt spinner. Lufta flerres av kraftige lyn, og plutselig er alt blendende hvitt. I neste øyeblikk står dere og tidsmaskinen på Universitetsplassen i Kristiania, mellom Universitetet og Karl Johans gate.

P. A. Munch. Foto.

Peter Andreas Munch

Tre menn i høylytt diskusjon

På vei ut av maskinen aktiverer dere estetikkmodus; den gir dere automatisk både tidsriktige klær og utseende. Deretter setter dere tidsmaskinen i usynlighetsmodus.

På plassen, ikke langt unna dere, står tre menn og diskuterer. Den ene, en myndig mann med minkpels over skuldrene, vifter med pekefingeren og snakker høylytt:

"Pøbelspråk! Det er ikke naturlig å blande språk på den måten! Enten må vi fortsette å skrive dansk, slik også Welhaven ønsker, eller så må vi lage et norsk skriftspråk med utgangspunkt i den dialekten som likner mest på norrønt!"

Mannen er historieprofessor P. A. Munch. Nysgjerrige går dere bort. En av dere pirker ham på skulderen og spør: "Beklager om jeg forstyrrer, men hvorfor er du så opptatt av det norrøne?"

Han rynker på nesa, mumler noe om at det bare er folk uten dannelse som sier "du" og ikke "De", og rekker dere den tre år gamle artikkelen sin "Norsk Sprogreformation". Teksten er på dansk, men så fort dere får litt avstand til de diskuterende mennene, skanner dere teksten med oversettelsesappen på mobilen og får en digital, modernisert versjon.

Oppgave 1

Les utdrag fra P. A. Munchs "Norsk språkreformasjon".

P. A. Munch - Norsk språkreformasjon (utdrag, modernisert)

...vi burde heller glede oss ved å ha beholdt et så velklingende språk som dansk, enn blindt prøve å forandre det, ikke minst når det skjer på den planløse måten som språkreformatorene eller språkforderverne bruker.

De viser nemlig en merkelig usikkerhet i bruken av de ordene som de opptar i språket vårt. De bruker nemlig like så vel tyske og svenske ord som norsk, bare fordi de er sjeldne og har et slags originalt tilsnitt som blender dem. Ofte bruker de også besynderlige og ukjente ord som brukes av allmuen i et eller annet avgrenset område, men som aldeles ikke er forståelig for resten av Norges befolkning. Blant disse finner vi også en del onomatopoetika (lydbetegnende ord), mange dem er aldri før hørt. Noen eksempler på slike ord er: "Verkmester (Werkmeister), hui, Grop (svensk), Gelænder, Bild, udbilde, frivil, Skolt, Bart, Kampp, sjuh, Kulp, Skrasl" osv. [...] Det er urimelig å bruke tyske ord i stedet for norske når man vil skrive norsk, eller å bruke ord og uttrykk bare få forstår når man vil være populær. Bruken av onomatopoetika er særlig tvilsom, for hvordan kan man forsikre at et uttrykk er norsk når man en dag i forveien kanskje selv har laget ordet? For ikke å snakke om at alle slike ord er vanligst hos den laveste pøbel, og overhodet ikke gjør noe godt inntrykk på dannete lesere.
[...]
Ved å forandre språket slik jeg nå har vist, der man åpenbart fornekter språkutviklingens historiske og naturlige grunn, og ikke engang framviser et blikk for språkets kjerne, blir produktet dansk – uansett – og naturligvis fordervet. Og hvor mye bedre er det ikke å skrive rent dansk enn fordervet dansk som likevel aldri blir norsk?
[...]
Bedre enn dette falsk-patriotiske strevet hadde det vært om man hedret fortidsminnene våre ved å spre kunnskap om den tiden, om norrønt og norrøne skrifter. Hvis kjærligheten til denne arven fra fortiden først får spredt seg, vil et renere arbeid for selvstendighet i litteraturen raskt følge etter. Jeg råder språkreformatorene til å gjøre dette; da kan de bruke fedrelandskjærligheten sin mer fornuftig og konsekvent til å gi en av de reneste folkedialektene våre en ordentlig form ved å sammenstille den med norrønt, istedenfor skjendig å raske sammen dialektene våre i vill uorden slik de gjør nå.

P. A. Munch, 1832

  1. Hva syns Munch om måten "språkreformatorene", som for eksempel Wergeland, forsøker å fornorske det danske skriftspråket på – og hvordan argumenterer han?

  2. Hvordan argumenterer Munch for synet sitt om å ta utgangspunkt i en rein norsk dialekt?

  3. Hvordan vil dere, med deres egne ord, beskrive Munchs syn på språk?

Henrik Wergeland. Portrettfoto.

Henrik Wergeland

Den engasjerte dikteren

Idet dere er ferdige med å lese, hører dere en av de to andre si: "For noe tull!"

Det er dikteren Henrik Wergeland. Han fortsetter:

"Vi må gradvis fornorske det danske skriftspråket! Danske ord og uttrykk må avløses av norske, og skrivemåten bør bli mer tilpasset norsk uttale!"

Dere passer på å si "De" og spør ham hvorfor han ønsker den løsninga, og hvordan han ser for seg at det skal foregå. Han svarer ikke, men gir dere den nylig publiserte artikkelen sin "Om norsk Sprogreformation" i stedet. Det er en artikkel han har skrevet som svar til P. A. Munchs artikkel. Dere skanner teksten og den moderniseres.

Oppgave 2

Les utdrag fra Wergelands "Om norsk språkreformasjon".

Henrik Wergeland - Om norsk språkreformasjon (utdrag, modernisert)

Det er de samme fordomsfulle danske og fordanskede [...] som mener at vanlige, utbredte norske ord som "Kampp (Fjellkampp), Skolt, Kulp, Skrasl, Bart" bare blir forstått og brukt av allmuen i noen enkeltområder; og at "Grop" ikke er norsk fordi det også fins i svensk; og som bannlyser de lydbetegnende, uttrykksfulle og helnorske ordene "smyge, siige, skvette, Gulp" for å være "av et såre ubehagelig inntrykk, fordi de er vanlige for de lavere klassene, men sjeldne blant de bedre." Det fins altså et språkaristokrati og språkaristokrater.
Men dersom vi aksepterer dette tåpelige jåleriet – ikke fullstendig forresten, for da kan ikke gullstykket plukkes opp fordi det lå i landeveiens støv – må vi gi opp håpet om at allmuespråket vårt skal komme det allmenne, fattige skriftspråket som danskene har lært oss, til hjelp med sin rikdom. For danskers snevre tankegang kan dette fattige språket vel være nok. Men for norske forfattere av betydning, og særlig for dikterne, er det nødvendigheten og hangen til frihet som driver ham til å nærme seg det språket som folket snakker.
[...]
Ville man se på disse ordene folk klager på, ord for ord, skulle en sunn og rettferdig dømmekraft, utrustet med et godt norsk øre, både finne ut at ordene er ekte norske i fødsel, klang og betydning, og at de som oftest er korte, bestemte, uttrykksfulle, av god slekt, maleriske, ja ofte uunnværlige der de står.
[...]
Det må også være klart at ordene ikke kunne tvinges inn eller allment tas i bruk med en gang, men at disse norske tungers odelsbårne slektninger av gammelnorske aner bare kan søke norsk statsborgerskap etter anbefaling fra enkeltpersoner. Enhver står fritt til å tale for eller imot dem.
[...]
Det lydbetegnende (onomatopoetiske) ved et ord har verdi, særlig for dikteren. Det går mange andres øre forbi, men ikke hans. Et lydbetegnende ord er i seg selv poetisk; enkelt som det står der, har det allerede begynt å gjengi det begrepet som lever i det som dets sjel. [...] På grunn av denne livligheten søkes lydbetegnende ord med forkjærlighet av dikterne, som gjerne selger en skjønn omskriving for det gullet som ligger i et uttrykksfullt ord.
[...]
Landets karakter preger seg i folkets karakter. Folkets karakter preger seg i språket.
[...]
Nordmannen er lært til å skrive "Appendix, Tillæg;" men fingrene hans klør etter å skrive "Atpaaslæng" fordi det for ham ligger mer maleri i det ordet enn de andre, som bare er bokstaver for ham. [...] Han skal skrive: "fastbinde, Foranstaltning, Bind paa en Bog, Størrelse, vælte overende, Allarm og Spetackel, urolig, træde ..." [...] osv.; men han vil likeså gjerne og oftere heller skrive: "sterte" eller noen ganger "fjettre", "Stell, Perm, Storlede, avvælte, Stuss og Styr, styral, trakke ...".

Wergeland, 1835

  1. Wergeland presenterer følgende fire argumenter for fornorskingstanken. Hvordan kommer de til uttrykk i utdraget?

    • Et stilistisk, litterært argument: om forholdet mellom språket, kunsten og kunstneren.

    • Et estetisk, lydlig argument: om forholdet mellom språkets lyder og kulturen eller naturen.

    • Et nasjonalt argument: om forholdet mellom språket og nasjonen.

    • Et demokratisk argument: om forholdet mellom språket og folket.

  2. Hvordan vil dere, med egne ord, beskrive Wergelands syn på språk? Vis til utdraget fra artikkelen hans når dere svarer.

  3. På hvilket eller hvilke punkter syns dere Munch og Wergeland er mest uenige i sine syn på språket?

  4. Fordypning: Undersøk hvem Johann Gottfried Herder var og hvilket syn han hadde på språk. Hvordan passer Wergelands språksyn med Herders språksyn?

Johan Sebastian Welhaven. Portrett.

Johan Sebastian Welhaven

Den velkledde tar ordet

Endelig åpner også den tredje av disse herrene munnen - en velkledd mann med danna bymål ispedd bergenske trekk. Han nærmest roper til Wergeland: "Hvor lenge skal De rase mot fornuften?"

Den som roper, er Wergelands dikterrival Johan Sebastian Welhaven. En av dere avbryter ham: "Herr Welhaven! Hva mener De med det?"

Welhaven svarer velvillig:

"Det er klinkende klart at vi må beholde det danske skriftspråket! Danmark er en respektabel nasjon som vi gjennom språklige bånd er nært knyttet til! Og innenfor kunst og vitenskap er den danske åndsvirksomheten oss for øyeblikket helt overlegen! Vi har fremdeles mye å lære av danskene, og vi må ikke bli overmodige i synet på vår egen selvstendighet!"

"Les diktet mitt 'Norges Dæmring', så vil du forstå!" sier han og gir dere det 76 sider lange diktet. Denne gangen bruker dere to apper: én for oversettelse fra dansk til norsk, én for å forklare uvanlige eller gammeldagse ord.

Oppgave 3

Les utdrag fra Welhavens dikt "Norges demring".

Johan Sebastian Welhaven - Norges demring (utdrag, modernisert)

I setter Norge høyt blant jordens riker –
men hør, hva er dets heder og dets makt
når det må sikres ved en ammevakt
som svake barn og uerfarne piker?

Og den selvstendighet hvortil man higer,
hvor grunnes den når grenseløst forsagt
man finner landets innerste for svakt
til stoff hvormed kulturen oss beriker.

Man frykter at de utenlandske ånder
skal merke oss med utenlandske stempler
og slette ut vår norske karakter.

Men dette er - hva Gud og hvermann ser -
en angst som når i drømme man seg vånder -
jeg vil belyse saken med eksempler.

Her er en hage med diverse planter.
Og mellom dem en kube opp seg hever.
Men hagen er den travle bi for snever,
og flokken flyr til alle verdens kanter.

Til egnens roser, amaranter,
og mens den stadig mellom blomster svever,
den henter duggen som i kalken bever:
safirer og rubiner, diamanter!

Men når det brune nektarstoff er vunnet
og kaken nydelig i kuben stilles
ved taflet hos den underfulle dronning,

da er det brokete med ett forsvunnet,
og hagens frukt kan ei fra markens skilles.
Det hele har forvandlet seg til honning.

Welhaven, 1834

Ordforklaringer:

I – dere
heder – ære
ammevakt – barnevakt
hvortil man higer – som man lengter etter / ønsker
hvor grunnes den – hva bygger den på
forsagt – engstelig/forknytt/beskjeden
hvormed kulturen oss beriker – som kulturen beriker oss med
ånder – tanker/ideer
vånder – stønner/jamrer (pga. mareritt)
bi – bie
snever – liten/trang
egnen – her: området utenfor hagen
kalken – begeret (eg. beger for altervin)
bever – skjelver
taflet – spisebordet
underfulle – vidunderlige
brokete – sammensatt/blandet

  1. Hvordan kommer Welhavens syn på språksituasjonen og den norske trangen til selvstendighet til uttrykk i diktet?

  2. Hvordan vil dere, med egne ord, beskrive forskjellen mellom Welhavens og Wergelands språksyn?

Del 2: Om framtida

Etter å ha satt dere inn i de tre mennenes syn og argumenter, blir dere frista til å fortelle dem om dagens språksituasjon.

Oppgave

Fortell Munch, Wergeland og Welhaven om dagens norske språksituasjon. Dere kan velge om dere vil gjøre det muntlig (maks 20 sekunder) eller skriftlig (maks fem setninger).

Del 3: Tilbake til nåtida

Trioen begynner å diskutere seg imellom og vil veldig gjerne vite mer. Dere inviterer dem med i tidsmaskinen, noe de (svært overraskende) blir med på.

Vel tilbake i vår tid, lar dere dem få et par dager til å sette seg bedre inn i den moderne norske språksituasjonen. Deretter inviterer dere alle tre til skolen deres. Der får dere anledning til å stille dem følgende spørsmål:

  • Hva syns dere om utviklinga av bokmålet siden deres egen tid?

  • Hva syns dere om det nynorske skriftspråket?

  • Hva syns dere om at nynorsk og bokmål er likestilte skriftspråk?

  • Hva syns dere om at alle norske elever skal ha sidemålsundervisning?

  • Hva syns dere om samnorskpolitikken på 1900-tallet?

  • Hva syns dere om den store valgfriheten i rettskrivinga i bokmål og nynorsk?

  • Hva syns dere om Norges arbeid for å verne om og styrke de samiske urspråka, samt de nasjonale minoritetsspråka kvensk, romani og romanes?

  • Hva syns dere om den store påvirkninga engelsk har på norsk talespråk?

  • Hva syns dere om at engelsk er i ferd med å ta over innafor høyere utdanning, arbeidsliv, underholdningskultur og i flere ungdomsmiljøer?

Oppgave

Velg minst to av spørsmålene. Formuler svara til både Munch, Wergeland og Welhaven. Hvert svar bør ikke være lengre enn ca. 150 ord.

Del 4: Dagen derpå

Det er på tide å sende Munch, Wergeland og Welhaven trygt tilbake til deres egen tid. For å unngå å endre historiens gang stiller dere inn tidsmaskinen til datoen før dere traff dem på Universitetsplassen.

I klassen snakker alle om besøket.

Oppgave

Diskuter i gruppa eller i klassen:

  1. Hva var det letteste og det vanskeligste ved å overføre språksyna til de tre historiske personene til vår moderne språksituasjon?

  2. Hvilke likheter er det mellom språkdebatten og språksituasjonen i Norge på 1830-tallet og i dag?

  3. Hvilke forskjeller er det mellom språkdebatten og språksituasjonen i Norge på 1830-tallet og i dag?

Kilder

Sanness, J. (1959). Patrioter, intelligens og skandinaver. Norske reaksjoner på skandinavismen før 1848. Universitetsforlaget.

Sist oppdatert 18.02.2021
Skrevet av Christian Lund

Læringsressurser

Språkstyring