Hopp til innhold

Oppgave

Språk og demokrati – temaoppgave

Tenk deg at du er språkforsker med ansvar for å utvikle et felles skriftspråk i den unge, demokratiske staten Zimbabwe i 1980. Hvilket språk velger du?

LK20
Jublende folkemengde i Harare. Foto.

Utgangspunktet for oppdraget

Kart over hvor Zimbabwe ligger. Illustrasjon.

Zimbabwe er et afrikansk land som grenser til Sør-Afrika i sør og til Mosambique i øst.

Fra midten av 1990-tallet arbeida forskere ved Universitetet i Harare tett sammen med blant annet Universitetet i Oslo. De zimbabwiske språkforskerne ønska å vite mer om hvordan blant annet Ivar Aasen gikk fram da han lanserte landsmålet, nynorsken. Zimbabwerne ønska å utvikle et eget skriftspråk tufta på afrikansk talemål, ikke det engelske. De så demokratiske, nasjonale, sosiale og pedagogiske problemer i at talemål og skriftspråk lå så langt fra hverandre.

Les mer om prosjektet:

Året er 1980. Du er i Zimbabwe, Afrika, et land som siden 1888 har vært under britisk styre. Britene utnyttet de rike naturressursene i landet, de styrte samfunnet – skole, kirke og statlig administrasjon; alt var kontrollert av britene, og språket de brukte, var engelsk. Utdanning og arbeid i staten var bare ment for briter og en lokal elite i byene. Majoriteten av befolkninga bor på landsbygda. De er bønder, og de fleste av dem er analfabeter – de kan ikke skrive eller lese.

Zimbabwe er blitt en selvstendig nasjon, de er frie fra de britiske koloniherrene. Arbeidet med å skape en zimbabwisk nasjon begynner. Landet blir republikk under president Robert Mugabe. De får eget parlament, egen valuta, egen nasjonalsang og egen nasjonaldag – 18. april. De skriver ned lover og regler og arbeider med hvordan viktige institusjoner som skole, domstol og helsevesen skal være. Men så reiser det seg et spørsmål: Hvilket språk skal vi bruke til å skrive ned disse reglene og lovene med?

Landet består av to store etniske grupper: shona, som utgjør 82 % av folket, og ndebele, som utgjør de siste 14 % av innbyggerne. I tillegg er omtrent 1 % av innbyggerne hvite – av britisk opphav. Videre finnes det mer enn ti minoriteter, mange av dem bosatt dels i Zimbabwe, dels i et naboland. Ingen av disse gruppene har engelsk som talemål – de snakker et afrikansk talemål. Zimbabwe har totalt 11,5 millioner innbyggere – 2 millioner av dem bor i hovedstaden Harare.

Året et 1980. Zimbabwe er i endring. De skal bygge en demokratisk nasjon, de skal ikke lenger være underlagt en fremmed minoritet. De skal skrive lover og starte utdanning av sin egen befolkning. Zimbabwe trenger et skriftspråk. Hva kan de gjøre?

Oppgave 1

Zimbabwe kan velge mellom disse alternativene:

  • beholde engelsk som skriftspråk
  • lage et skriftspråk basert på talemålet til shona-gruppa
  • lage et skriftspråk basert på talemålet til ndebele-gruppa
  • både beholde engelsk som skriftspråk og lage et skriftspråk basert på lokale talemål

Skriv ned fordeler og ulemper med de ulike alternativene.

Oppgave 2

Svar på spørsmålene:

  1. Hvilken betydning har valg av skriftspråk for nasjonalfølelsen?
  2. Hvilket språk kan være lettest å lære for folk flest i landet?
  3. Hvorfor er valg av språk viktig i et demokrati?
  4. Hvilken betydning kan språk ha for sosiale forskjeller i landet?
  5. Hva er mest praktisk? Beholde et språk som allerede finnes? Lage et helt nytt skriftspråk? Eller både beholde engelsk og lage et skriftspråk basert på de lokale talemåla?
  6. Hvilke ulemper og fordeler ser du med de ulike alternativene?

Oppgave 3

Hold en appell og velg strategi:

  • Hvilket språk synes du Zimbabwe skal velge? Er det nødvendig å velge bare ett?
  • Forbered en muntlig appell som du skal holde for klassen din. I appellen skal du overbevise de andre om at alternativet du har valgt, er riktig.
  • Etter at alle har holdt appellene sine, foretar klassen en avstemning om hvilket språk Zimbabwe bør velge. Tell opp stemmene og se hvilket alternativ som vant.

Oppgave 4

Riksforsamlinga på Eidsvoll 1814. Maleri.

Riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814 la grunnlaget for selvstendig norsk folkestyre. Kampen for eget skriftspråk ble viktig for folkets selvfølelse, utdanning og evne til demokratisk deltakelse.

I arbeidet med Zimbabwe-oppdraget oppdager du paralleller mellom Zimbabwes situasjon på 1980-tallet og Norges situasjon på 1800-tallet. Derfor vil du gå grundigere til verks og sammenligne de to landenes skriftspråksituasjoner. Målet ditt er å gi det norske folk et nytt perspektiv på eget språk og egen historie.

Resultatet av sammenligninga kan du formidle skriftlig eller muntlig.

I arbeidet kan du

  • kort sammenlikne relasjonen Zimbabwe–England med relasjonen Norge–Danmark

  • undersøke hvorfor Zimbabwe og Norge ville ha sine egne skriftspråk. Var årsakene de samme?
  • forklare hvilke alternativer Norge hadde å velge mellom da de skulle diskutere nytt skriftspråk på 1800-tallet. Var de like eller ulike Zimbabwes fire alternativer?
  • drøfte og vurdere hvorvidt fordelene eller ulempene ved de ulike alternativene var de samme for Norge på 1800-tallet som for Zimbabwe i 1980
  • sammenligne de nasjonale, pedagogiske, demokratiske, sosiale og praktiske hensyna du kom fram til at Zimbabwe måtte ta, med hensyna Norge måtte ta
  • undersøke hvilket eller hvilke alternativ Norge valgte – og kort beskrive hvordan det gikk
  • gjøre deg noen tanker om hvordan innsikten i den norske situasjonen har hjulpet deg å forstå zimbabwernes situasjon – og omvendt
Tips til lærer

Skriftlig formidling kan for eksempel være en fagartikkel, en kronikk eller et fagessay.

Muntlig formidling kan for eksempel være en presentasjon, videopresentasjon eller ei dramatisering der en nordmann og en zimbabwer snakker sammen og sammenligner erfaringene sine.

Sist oppdatert 18.02.2021
Skrevet av Jorunn Øveland Nyhus og Christian Lund

Læringsressurser

Språkstyring