Skje eller skei? Lyd eller ljod? Er det så nøye, da?
At det er stor variasjon i norsk talemål, er kjent for de fleste. Derimot er det ikke alle som vet at variasjonen i skriftspråket også er stor - i hvert fall på papiret.
Hvor stor er variasjonen - sånn egentlig? Og hvilke holdninger har vi til den?
Del 1
Jobb i par eller grupper.
Se på språket til personene A–D nedenfor. Bruk to–tre minutter hver for dere til å notere hva dere legger merke til. Del deretter med hverandre i gruppa. Legger dere merke til de samme tinga?
Diskuter de fire personenes kjønn, alder, bosted, stil, yrke og sosial status.
Hvilke fordommer eller stereotypier ligger til grunn for svarene dere har gitt i oppgave b?
Hvilken av personene A–D ligger nærmest slik dere selv
snakker
skriver
PERSON A: Jeg lette etter skjeen til grøten, og fant den i gryta. Øynene mine må ha spilt meg et puss.
PERSON B: Jeg leita etter skeia til grauten og fant den i gryta. Øya mine må ha spelt meg et puss.
PERSON C: Nå gir du jernet enten du vil eller ikkje, elles så skal nok pipa få ein annan lyd.
PERSON D: No gjev du jarnet anten du vil eller ikkje, elles so skal nok pipa få ein annan ljod.
Del 2
Her skal du først gjette hvilke former noen ord kan ha. Deretter skal du undersøke om du selv bruker flest konservative eller radikale former når du skriver bokmål og nynorsk.
Tips: Noter resultatene dine underveis så du kan sammenlikne med andre.
Del 3
Sammenlikn resultatene i del 2 i gruppa eller i klassen. Før gjerne statistikk.
Er det stor variasjon, eller er det ganske likt? Diskuter hvorfor.
Er det noen ord/skrivemåter som skiller seg ut?
Del 1
Les mer om de ulike skriftspråkvariantene på snl.no:
Konservativ nynorsk
Radikal nynorsk
Konservativt bokmål
Moderat bokmål
Radikalt bokmål
Hva er forskjellen mellom moderat og konservativt bokmål?
Hvorfor bruker vi begrepa "radikal" og "konservativ" om de ulike skriftspråkvariantene?
Hvilken av bokmålsvariantene ligger nærmest nynorsk?
Hvilken skriftspråkvariant bruker du?
Del 2
Til tross for at talemålsvariasjonen i Norge er stor og dialektene står sterkt, skriver det store flertallet konservativt eller moderat bokmål. Hvorfor det, tror du?
Tror du det er konservativ eller radikal nynorsk som dominerer? Gjør deg noen tanker om hva du tror, og diskuter gjerne med andre før du leter etter svar på internett eller andre steder.
Del 3
Sorter bokmåls- og nynorskorda du finner i vinduene nedafor, i radikale og konservative former.
Bokmål:
Nynorsk:
Teksten nedafor er skrevet på konservativt bokmål. Gjør om teksten til radikalt bokmål ved å fylle inn de riktige formene i de blanke felta. Det kan være lurt å bruke ordbok i arbeidet.
Ved hjelp av Nasjonalbibliotekets søketjeneste N-gram (Beta)(nb.no) kan du søke opp når og hvor ofte et ord forekommer i tekster mellom 1810 og 2013. Dermed kan du "forske" på utviklinga av radikale og konservative former i nynorsk og bokmål.
Det er lurt å lese om søketjenesten i boksen nedafor før du kaster deg over oppgavene.
Del 1. Bruk av bokmålsformer
Åpne "innstillinger" og marker for "kun bokmål".
Du skal søke opp ordpara/ordgruppene du finner i lista nederst i oppgaven. For hvert søk skal du svare på følgende spørsmål:
Hvilke utviklingstendenser ser du? Forklar med egne ord hvordan bruken av de to formene har utvikla seg.
Hva tror du kan forklare utviklinga?
Hvordan tror du bruken av formene blir om 50 år? Hvorfor?
Ordpar/ordgrupper:
dyp, djup
hytten, hytta
frem, fram
sammenlikner, sammenligner
benene, bena, beina
Del 2. Bruk av nynorskformer
Åpne "innstillinger" og marker for "kun nynorsk".
Du skal søke opp ordpara du finner i lista nederst i oppgaven. For hvert søk skal du svare på følgende spørsmål:
Hvilke utviklingstendenser ser du? Forklar med egne ord hvordan bruken av de to formene utvikla seg.
Hva tror du kan forklare utviklinga?
Hvordan tror du bruken av formene blir om 50 år? Hvorfor?
Ordpar:
døme, eksempel
hennar, hennes
då, da
fyrst, først
korkje, verken
I tekst 1 under hevder Hans Christian Holm, initiativtaker til Foreninga for radikalt bokmål, at mange ønsker å skrive radikalt, men ikke får lov. Tekst 2 og 3 er skrevet av noen som har fått kritikk for måten de skriver eller snakker på.
Tekst 1: "Skæv eller skog?" (nrk.no)
Tekst 2: "De sier vulgært, jeg sier talemålsnært" (forskerforum.no)
Tekst 3: "Det norske skriftspråk er rasert" (landgaard.no)
I gruppe: Fordel tekstene mellom dere og undersøk hvilke holdninger til språk som kommer fram i dem.
Hva består kritikken i?
Hva er argumentene forfatterne møter hos de som gir kritikk?
Er dere enige med kritikerne eller forfatterne? Begrunn!
I klassen: Diskuter påstanden " I Norge bør vi få lov til å velge den språkforma vi selv liker best".