Hopp til innhold

Oppgave

Knud Knudsen, riksmålet og det ortofone prinsippet

Knud Knudsen prøvde å utvikle et norsk skriftspråk og var opptatt av hvordan det danske skriftspråket kunne fornorskes i tråd med det ortofone prinsippet.

LK20

Oppgave 1. Knud Knudsens språkstrev

Les om Knud Knudsen og riksmålet og svar på oppgavene.

  1. Hvorfor var Knud Knudsen så opptatt av morsmålsfaget i skolen?

  2. Hvorfor ville Knud Knudsen ta utgangspunkt i det han kalte "den landsgyldige dannede uttale" i arbeidet med å lage et nytt norsk skriftspråk?

  3. Hva mente Knud Knudsen om arbeidet til Ivar Aasen?

  4. Hvordan vil du forklare det “ortofone prinsippet” til Knud Knudsen?

  5. Hvorfor var 1907-reformen en viktig seier for Knud Knudsen og språkarbeidet hans?

  6. Knud Knudsen blir omtalt som en språklig purist. Hva er en purist, og hvorfor kan man kalle Knud Knudsen det?

Oppgave 2. Det ortofone prinsippet

Del 1: Før og etter 1907-reformen

  1. Sammenlikn de to versjonene av "Svarte-Per" som du finner i tekstboksen nedenfor. Finn rettskrivingsendringer som er i tråd med det ortofone prinsippet og Knudsens fornorskingsprogram.

  2. Finner du eksempler på ord i 1907-teksten som er blitt mer ortofone i dagens moderne bokmål?

  3. Prøv å rangere orda nedenfor i ei liste fra mest til minst ortofont:

    • croissant

    • rangere

    • rabalder

    • nachspiel

    • service

    • konteiner

Svarte-Per

Begge tekstutdraga nedenfor er henta fra Nordahl Rolfsens Lesebok for folkeskolen. Det første utdraget er fra 1906, det andre fra 1907. Mellom disse utgavene trådte den første store riksmålsreformen i kraft – også kjent som 1907-reformen.

Svarte-Per (1906)

Per hedte han, og svart var han, især paa hænderne. ”Fy for labber!” sa kattepus, som sad paa dørhellen. Og kattepus risted paa hovedet og spytted paa sine egne labber og vasked sig baade morgen og kveld og mange ganger om dagen. Det var vel deraf han havde de hvide flekkerne og var saa fin som silke.

Saa var det en dag at Per mødte Vesle-Anna fra den andre pladsen. ”Hvor skal du hen, Vesle-Anna?” sa Per. ”Jeg skal til mor Haugen med bærene mine,” sa Vesle-Anna. Hun havde kurven sin fuld af blaabær.

”Faar jeg bli med?” spurte Per. «Veien er fri,» sa Vesle-Anna. – Saa kom de til mor Haugen. Og hun blev blid og glad, kan du vide. Hun kogte kaffe til dem, og vilde at de skulde renske bærende med det samme. Ja, det kunde de altid. ”De skulde være gjort før mor fik blunket,” sa Vesle-Anna.

Rolfsen (1906, s. 60)

Svarte-Per (1907)

Per hette han, og svart var han, især paa hænderne. «Fy, for labber!» sa kattepus, som sat paa dørhellen. Og kattepus ristet paa hodet og spyttet paa sine egne labber og vasket sig baade morgen og kveld og mange ganger om dagen. Det var vel derav han hadde de hvite flekkene og var saa fin som silke.

Saa var det en dag at Per mødte Vesle-Anna fra den andre pladsen. ”Hvor skal du hen, Vesle-Anna?» sa Per. «Jeg skal til Mor Haugen med bærene mine,» sa Vesle-Anna. Hun hadde kurven sin fuld av blaabær.

«Faar jeg bli med?» spurte Per. «Veien er fri,» sa Vesle-Anna. – Saa kom de til mor Haugen. Og hun blev blid og glad, kan du vite. Hun kokte kadde til dem, og vilde at de skulde renske bærene med det samme. Ja, det kunde de altid. Det skulde være gjort før mor fik blunket, sa Vesle-Anna.

Rolfsen (1907, s. 58)

Del 2: Ditt ortofone norsk

  1. Skriv om teksten nedenfor slik at stavinga blir så ortofon som mulig etter ditt eget talemål.

  2. Støter du på vanskeligheter ved noen ord eller lyder? Kunne du for eksempel trengt noen nye bokstaver?

  3. Hvis språket du nettopp har skrevet med, skulle blitt landsgyldig, altså skulle gjelde for hele Norges befolkning:

    1. Hvilke ord eller stavemåter ville vært mest problematisk?

    2. Hvordan ville du løst det?

Så drev de noen mil nedover med strømmen. Strendene var snart frodige, snart øde, snart flate og snart bratte. Elven ble stadig bredere, og til slutt fløt den inn under en mektig hvelving av skyhøye fjell. De to reisende lot seg ikke avskrekke, men ga seg ufortrødent strømmen i vold. Her smalnet den inn og bar dem videre i rasende fart, og vannene tordnet med et skrekkinnjagende rabalder. Efter fireogtyve timers forløp så de dagslyset igjen, men da tørnet kanoen mot en klippe og gikk i knas. En hel mil måtte de klatre fra knaus til knaus. Endelig ble utsikten videre, og de skuet utover en veldig slette omkranset av uoverstigelige fjell i det fjerne.

Teksten er henta fra Voltaires Candide (1759), 17. kapittel


Kilder:

Rolfsen, N. (1906). Læsebog for folkeskolen. Første del. Jacob Dybwads forlag. Kristiania.

Rolfsen, N. (1907). Læsebok for folkeskolen. Første del (Riksmaalsutgave). Jacob Dybwads forlag. Kristiania.

Voltaire, Francois-Marie Arouet De (1759). Candide eller optimismen. 2. utgave (2000). Oversatt til norsk og første gang utgitt i 1946. Gyldendal norsk forlag ASA. Henta fra: https://www.nb.no/items/c1f00e9759b3c8493c849d1d93c8e8e1?page=5&searchText=voltaire%20candide.

Sist oppdatert 19.02.2021
Skrevet av Heidi Mobekk Solbakken og Christian Lund

Læringsressurser

Språkstyring