Hvordan skal vi studere sosial ulikhet og marginalisering i moderne multikulturelle samfunn? En arbeidsløs kvinne med hijab vil for eksempel kunne oppleve diskriminering og marginalisering både fordi hun er arbeidsløs, muslim og kvinne.
Et verktøy for å forstå det komplekse samspillet mellom ulike sosiale kategorier som klasse, hudfarge, kjønn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion og etnisk tilhørighet er begrepet interseksjonalitet.
Hva er interseksjonalitet?
Interseksjonalitet er hentet fra det engelske ordet intersection som betyr "veikryss". Se for deg et veikryss der trafikken strømmer i flere forskjellige retninger. Du skal forsøke å komme deg over krysset, men du risikerer å bli truffet av biler som kjører i mange forskjellige retninger. Jo flere veier som krysser hverandre, jo vanskeligere er det å komme over.
Veiene i dette krysset er et bilde på ulike sosiale kategorier som hudfarge, klasse, religion, etnisk tilhørighet, kjønn eller funksjonsnedsettelse. Når disse ulike sosiale kategoriene krysser hverandre, kan det skapes nye former for sosial ulikhet, diskriminering og forskjellsbehandling.
Både homofile og mennesker med funksjonsnedsettelse kan møte diskriminering og forskjellsbehandling. Er du imidlertid både homofil og har en funksjonsnedsettelse, vil du kunne møte et komplekst samspill av hindringer, som verken kan reduseres til det å være homofil eller å ha en funksjonsnedsettelse.
Alle mennesker har mer enn én enkelt identitet og tilhører ulike sosiale kategorier. Interseksjonalitet er derfor ikke bare relevant for å beskrive de sammensatte formene for diskriminering som minoriteter kan oppleve. Det kan brukes for å beskrive hva som skjer når ulike identiteter og sosiale kategorier krysser hverandre og påvirker livsvilkårene i alle deler av befolkningen.
Opprinnelsen til interseksjonalitet
Begrepet interseksjonalitet ble først brukt av den amerikanske jusprofessoren Kimberlé Crenshaw for å beskrive svarte abeiderklassekvinners situasjon i USA.
Ifølge Crenshaw ble klasse, kjønn og rase sett på som atskilte kategorier i lovverket og blant sosiale bevegelser som kjempet mot diskriminering. Dette førte til at erfaringene til svarte arbeiderklassekvinner, som opplevede en kombinasjon av rase- og kjønnsdiskriminering, ble oversett.
Et eksempel er en svart kvinne som saksøkte en bilfabrikk for diskriminering etter at hun og andre svarte kvinner var blitt nektet arbeid. Hun fikk saken sin avvist i rettssystemet fordi fabrikken både ansatte hvite kvinner til sekretærjobber og svarte menn til manuelt arbeid. Fabrikken kunne derfor verken dømmes for kjønnsdiskriminering eller rasediskriminering. Rettssystemet betraktet kjønn og hudfarge som atskilte kategorier, og siden fabrikken både ansatte kvinner og svarte, avviste dommeren saken. Det rettssystemet ikke tok hensyn til, var den kombinasjonen av rase- og kjønnsdiskriminering som førte til at svarte kvinner ble diskriminert.
Crenshaw ville vise hvordan svarte arbeiderklassekvinner falt mellom flere stoler i den amerikanske rettighetskampen. I kvinnebevegelsen ble svarte kvinner marginaliserte fordi den tok utgangspunkt i erfaringene til hvite middelklassekvinner. I antirasismebevegelsen ble de svarte kvinnene marginaliserte fordi den tok utgangspunkt i livet og erfaringene til svarte menn. Ingen av disse bevegelsene tok hensyn til at diskrimineringen svarte kvinner ble utsatt for, ikke bare skyldtes klasse, kjønn eller rase, men et samspill mellom alle disse ulike faktorene.
Ulike perspektiver på interseksjonalitet
Det finnes flere ulike forståelser av begrepet interseksjonalitet og mye debatt om hvordan en skal bruke og forstå begrepet. På den ene siden brukes interseksjonalitet til å vise hvordan ulike sosiale faktorer virker sammen. En kvinne med innvandrerbakgrunn fra arbeiderklassen vil for eksempel ofte ha færre muligheter i arbeidsmarkedet. Det er ikke bare fordi enkeltfaktorer som kjønn, klasse og etnisitet skaper hindringer hver for seg, men fordi disse ulike faktorene virker sammen. Summen av de ulike faktorene er større enn hver enkelt del, og sammen gjør de henne ekstra sårbar for diskriminering og marginalisering.
På den andre siden brukes interseksjonalitet til å problematisere sosiale kategorier som kjønn, etnisitet og klasse. Ved hjelp av et interseksjonelt perspektiv har man pekt på at sosiale kategorier som kjønn og klasse i virkeligheten rommer et bredt spekter av ulike identiteter. En hvit heteroseksuell mann og en svart lesbisk kvinne kan begge tilhøre arbeiderklassen, men ha svært ulik identitet og klassetilhørighet. Kategorier som kjønn og klasse er ikke noe man er eller har, men noe man gjør. Det er noe vi skaper gjennom språk og samhandling.
Et eksempel på hvordan sosiale kategorier kan blandes og få nye betydninger, er en studie av Ingunn Marie Eriksen. Hun studerte elever i en klasse på videregående der elever med innvandrerbakgrunn var i flertall. I den klassen var det ikke alltid hudfarge og bakgrunnsland som avgjorde hvem som ble sett på som "utlendinger" og "norske". For eksempel ble noen skoleflinke minoritetsjenter i klassen omtalt som norske, mens elever med majoritetsbakgrunn som bråkte og brøt reglene, ble omtalt som utlendinger.
Kritikk av interseksjonalitet
Det finnes mange sosiale faktorer som er med på forme livene våre. Når du skal bruke et interseksjonelt perspektiv, kan det derfor være vanskelig å vite akkurat hvilke sosiale faktorer du skal ta hensyn til. Det kan også være vanskelig å vite hvor mye man skal vekte hver enkelt faktor. Er klasse viktigere enn kjønn eller hudfarge, eller er de like viktige? En løsning er å ta utgangspunkt i hver enkelt situasjon, men det kan fremdeles være vanskelig.
Interseksjonalitet er ikke bare en del av samfunnsforskningen. Det blir også brukt politisk for å fremme rettighetene til undertrykte grupper. I Norge har det blitt en del av den statlige politikken for likestilling og mot diskriminering. I USA har interseksjonalitet blitt den del av den politiske kampen mellom høyre- og venstresiden i politikken, og som politisk stridstema har det blitt brukt og tolket på svært forskjellige måter.
Kilder
Bergstrøm, I. I. (2013, 26. februar). Hevder seg med bråk og strenge sexregler. Forskning.no. https://forskning.no/seksualitet-etnisitet-kjonn-og-samfunn/hevder-seg-med-brak-og-strenge-sexregler/649454
Crenshaw, K. (1989). Demarginalizing the Intersection of Race and Sex:
A Black Feminist Critique of Antidiscrimination Doctrine, Feminist Theory and Antiracist Politics. University of Chicago Legal Forum, 4(1), 139–167.
Dillon, M. (2014). Introduction to Sociological Theory. Theorists, Concepts, and their Applicability to the Twenty-First Century. Wiley Blackwell.
Giddens, A. & Sutton, P. W. (2017). Sociology (8. utg.). Polity Press.
Institutt for kulturstudier og orientalske språk (2020, 7 desember). Disputas: Når minoritet blir majoritet i skolen. https://www.hf.uio.no/ikos/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2013/eriksen.html
Orupabo, J. (2014). Interseksjonalitet i praksis: Utfordringer med å anvende et interseksjonalitetsperspektiv i empirisk forskning. Sosiologisk tidsskrift, 22(4), 352–282.
Thun, C. (2019, 20. desember). Interseksjonalitet. I Store norske leksikon. https://snl.no/interseksjonalitet