Sosialantropologi og sosial differensiering

Det spiller egentlig ingen rolle hvor du befinner deg, for uansett hvor du er, vil det bli gjort forskjell på folk. Ikke alle kan være høvdinger, ordførere, tjenere eller kasteløse. Det vil alltid være noen som har mer makt enn andre. Sosial ulikhet og lagdeling er et mer eller mindre globalt fenomen.

Selv om vi har en tendens til å sette makt og differensiering i samme bås, må vi også være klar over at det finnes andre måter å dele inn samfunnsmedlemmene på. Her kan vi blant annet vise til vertikale og horisontale skillelinjer. Hvis vi deler samfunnsmedlemmene langs en vertikal linje, snakker vi veldig ofte om makt og rang. Noen er høvdinger, mens andre er undersåtter.

Den andre og horisontale inndelingen behøver på sin side ikke å handle om makt, men heller om hvordan arbeidsoppgaver er fordelt mellom samfunnsmedlemmene.

Uansett hvilken akse vi velger å legge til grunn, vil inndelingen alltid ha et maktaspekt ved seg. Det ville ha vært naivt å tro at et samfunn ikke har en eller annen form for maktstruktur. I noen samfunn er denne inndelingen såre enkel, for eksempel hos noen jegere og sankere. Noen oppgaver er mannsarbeid, mens andre oppgaver er forbeholdt kvinner. Hva makt angår, har de eldste stort sett mer makt enn de unge.

De tidlige antropologene, skrivebordsantropologer, som gjerne ikke dro ut på feltarbeid, mente at "primitive" og lite teknologiske samfunn hadde en ganske flat maktstruktur. Man antok at de ikke hadde noen spesielle regler for makt og innflytelse. Dette ble uforbeholdent imøtegått av antropologer som faktisk hadde vært ute i felten. De oppdaget samfunn med tydelige inndelinger, enten det var snakk om arbeidsoppgaver eller politisk innflytelse. Samfunn – uansett hvilket – hadde regler som skilte kvinner fra menn, unge fra eldre og ledere fra undersåtter.

Hvordan ulike samfunn velger å gjøre forskjell på samfunnsmedlemmene, er et utømmelig tema. Likevel er det viktig å kjenne til at det eksisterer. Vi kan ikke gå ut fra at det vi i tidligere tider omtalte som "primitive" samfunn, har en flat struktur og få kriterier for hvordan man skal skille medlemmene fra hverandre.

Til slutt er det nødvendig å si noe om selve begrepet differensiering. Ordet er en del av vår analytiske verktøykasse. Det er ordet antropologen bruker når hun analyserer måten de "innfødte" strukturerer verden på. Hvis hun derimot skal forsøke å forklare hvordan de lokale selv organiserer samfunnet og kosmos, tar hun i bruk ordet klassifikasjon.

Eriksen, T. H. (2004). Små steder – store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Universitetsforlaget.