Sosial ulikhet, lagdeling og klasser

Sammenliknet med andre land er Norge et egalitært samfunn, det vil si at vi lever i et samfunn med stor likhet mellom de forskjellige sosiale gruppene. Inntektsforskjellene er mindre enn i de fleste andre land, utdanningssystemet er i hovedsak åpent for alle, og alle har lik rett til legehjelp og sykehusplass.

Likevel er det "forskjell på folk" også i Norge. Noe av det som er lettest å observere, er forskjellene i samfunnet. Det er lett å se om noen har bolig og bil, men det er ikke like lett å for eksempel se hvem som har god helse eller ikke. I tillegg er det ikke bestandig lett å se om det er en systematisk sammenheng mellom disse ulikhetene i samfunnet.

Når vi skal forsøke å se på ulike forhold mellom mennesker, kan vi snakke om horisontale eller vertikale forskjeller. Horisontale forskjeller handler om å være i eller utenfor et sosialt system, som for eksempel å være i jobb versus å være arbeidsledig. Dersom vi derimot vil se på samfunnets klassestruktur eller lagdeling, handler det om vertikale forskjeller. Det vil si at vi følger et vertikalt prinsipp, hvor vi individer og våre roller blir plassert over eller under hverandre i en rangordning.

Sosial rang blir brukt som betegnelse på den plasseringen en sosial rolle har i et samfunn der rollene er plassert over eller under hverandre. En måte å rangere rollene eller posisjonene på, er etter hvor stor prestisje de har eller hvor store ressurser som er knyttet til dem. Ordføreren i en kommune kan for eksempel ha høy sosial rang fordi dette er en posisjon med høy prestisje.

Penger er en ressurs som gir tilgang til andre ressurser i samfunnet. Dersom rikdom er skjevt fordelt, fører det vanligvis til en skjev fordeling av flere andre goder som kan kjøpes for penger, som bolig, klær, mat og reiser.

Sosial status handler om hvor stor anseelse en person har i det sosiale systemet. En person kan godt ha mye penger og en prestisjefylt stilling, men ha lav anseelse i samfunnet. En lege kan ha høy sosial rang på grunn av sin rolle, men det er ikke sikkert at legen skjøtter stillingen sin på en slik at måte at han eller hun samtidig har høy sosial status. Da har vedkommende høy sosial rang, men lav sosial status. Og motsatt – man kan enkelt ha høy anseelse selv om man ikke sitter i en sosial posisjon som gir høy rang i samfunnet. Med andre ord lav sosial rang, men høy sosial status.

Sosiale klasser er en variant av den sosiale lagdelingen, men det er en vesentlig forskjell mellom lagdelingsanalyser og klasseanalyser: Klasseanalysen tar for seg forbindelsen og likhetene mellom de forskjellige lagene i samfunnet, mens lagdelingsanalysen tar for seg forskjellene. En lagdelingsanalyse vil for eksempel se på ulikhetene i inntekt mellom forskjellige grupper, mens en klasseanalyse vil se på hvilke forbindelser og forhold det er mellom gruppene. En klasseanalyse vil for eksempel forsøke å forklare hvorfor en fabrikkeier blir høyere vurdert enn en arbeider.