Hopp til innhold
Fagartikkel

Klasse bestemmer oppdragelse

– I en typisk arbeiderklassefamilie får barn være barn og leke for seg selv, mens middelklassen intenst følger opp barnas mange initiativ og er opptatt av læring på alle livets områder. Ulikhetene i foreldreskap bidrar til at klasser blir reprodusert gjennom generasjoner.

Det var i doktorgradsavhandlingen Foreldreskap i småbarnsfamilien: Klassekultur og sosial reproduksjon at Kari Stefansen forsket på ulikhet i foreldreskap. På tross av forskjellene hun fant i synet på barn og foreldreskap, forteller Stefansen at det likevel finnes et tydelig foreldreideal i Norge:

– Det er en vanlig oppfatning at det er middelklassens familieverdier som dominerer, slik at kulturelle verdier om foreldreskap kommer herfra, sier hun. Dette reflekteres blant annet i hvilke velferdsordninger som kommer fra staten, som for eksempel pappaperm og motstand mot kontantstøtten, mener hun.

Alltid beredt for barnet

Stefansens arbeiderklassefamilier hadde typiske manuelle jobber, eller rutinepregede kontorjobber, der andre bestemte over deres arbeidstid. Middelklassefamiliene hadde også typiske trekk, som høyere utdannelse og arbeid i friere, akademiske yrker. Noen hadde også lederstillinger.

– Hvilke verdier er det middelklassen forfekter når det gjelder foreldreskap?

– Gjennom en casestudie og intervjurundene fant jeg at det sentrale er hva slags blikk middelklassen bruker når de ser på barnet sitt. For hvordan man ser barnet, er jo ikke bare en nøytral observasjon, men en sosial konstruksjon, forklarer Stefansen. Middelklassens blikk fokuserer på hva som gjør barnet deres til et unikt individ. Den familien Stefansen studerte, var veldig opptatt av at deres to år gamle datter var eksepsjonelt tidlig ute med for eksempel språk og sosiale egenskaper.

– Hun ble ansett som robust, og at hun hadde egendriv og mye initiativ, sier Stefansen, som legger til at dette blikket betyr at foreldre hele tiden står i beredskap. Alle initiativene fra barnet skal jo følges opp. Barnet står i fokus, og det å følge henne opp skjer naturlig.

– Barnet skal få all hjelp og støtte til å bli den beste utgaven av seg selv, sier Stefansen, og legger til at dette opplagt kan være krevende for foreldrene.

– Middelklassen holder på med et veldig krevende foreldreprosjekt, og det kan også være krevende å være et middelklassebarn: å bli sett og fulgt opp hele tiden.

– Hvorfor er middelklassen så opptatt av at barna til enhver tid skal følges opp?

– Vi lever i en tid som er mye mer barnesentrert enn før. Nye idéer om barn og barns rettigheter tas raskt opp i middelklassekulturen. Stefansen gjorde ikke tilsvarende casestudie av en arbeiderklassefamilie, men hun mener at dette voldsomme stimuleringsprosjektet ikke er der.

– Hvordan reproduserer dette klasseforskjeller?

– Når et middelklassebarn opplever en så intens oppmerksomhet fra foreldrene, forventer det å bli fulgt opp og får et selvbilde som en aktør som skal regnes med og gis spesiell oppmerksomhet. Man lærer at andre skal lytte når man selv snakker, og man lærer å snakke slik at de lytter, sier Stefansen, og sier at barnet som konsekvens lærer å ta plass fra andre.

– Men i arbeiderklassen er det ikke nødvendigvis slik at foreldre følger opp barna på denne intense måten. I stedet får barnet større anledning til å være barn, sammen med andre barn, i adskilte sfærer fra foreldrene. De lærer ikke det samme, og de opplever ikke den samme retten til å ta plass fra andre, mener Stefansen.

Klasseforståelse blir stadig viktigere

Stefansen sier at selv om det er skrevet mye om kjønn og fordeling av arbeid mellom mor og far innenfor familieforskningen, så er dette som handler om sosiale forskjeller mellom familier mer uutforsket. Dette på tross av at noen ting knapt endrer seg: Hvilken samfunnsklasse man vokser opp i, er fremdeles svært vesentlig for hva slags liv man får.

– I avhandlingen belyser jeg hvordan klasse kommer til uttrykk gjennom foreldreskapet, og hva det er ved det foreldre gjør som bidrar til å «klasseprege» barn. Foreldre har ulike livsvilkår, avhengig av hvilken klasse de tilhører, og dette betyr mye for hva slags foreldre de er og hvilke verdier de overfører til sine barn, sier Stefansen.

Når man bare fokuserer på kjønn, sier hun, skiller man mellom de parene som er likestilte og de som er mer tradisjonelle. I sistnevnte gruppe finner man gjerne typiske arbeiderklassefamilier, og Stefansen ville finne ut hvordan verden så ut fra deres ståsted.

Dette er en forkortet utgave av en artikkel fra Kilden, kjønnsforskning.no. Du kan lese hele artikkelen her: Klasse bestemmer oppdragelse