Naturressurser – livsgrunnlaget vårt

Vi trenger naturen

Livsgrunnlag er det en art trenger for å overleve. Vi kan definere hva vi mennesker trenger, på mange måter. Men helt grunnleggende kan vi være enige om at vi trenger mat, vann, klær og et sted å bo (eller i alle fall noe som kan gi ly for vær og vind). Alt dette får vi fra naturen på ulike vis.

Bier pollinerer matplantene våre, og vi dyrker det meste i jorda. Vannets kretsløp gir oss tilgang på vann. Klærne våre lager vi av materialer som bomull, som vi dyrker ved hjelp av jordsmonnet, eller plast som vi får fra råolje. Vi bygger boliger av tømmer og stein. Alt dette henter vi ut fra naturen på ulike måter.

Vi kan med andre ord slå fast at vi er helt avhengige av naturen. Derfor må vi ta vare på naturen og utnytte ressursene på en bærekraftig måte.

Hva er naturressurser?

Alt vi mennesker får fra naturen og bruker videre, er naturressurser. Det kan både være ting vi kan bruke som de er, og ting vi må bearbeide før vi kan bruke dem. Vi kan bruke skogen til å produsere ved, eller vi kan bearbeide tømmeret og lage planker eller papir av det.

Råstoff kaller vi naturressursene vi ikke har bearbeidet i noen særlig grad. Tømmerstokken er råstoffet, mens planker til å bygge hus med er produktet vi får etter bearbeiding, for eksempel på en fabrikk.

Levende og ikke-levende naturressurser

Noen naturressurser er ikke-levende (abiotiske). Sand kan vi bruke til å lage betong, kobolt er viktig i elbilbatterier, og stein kan vi bygge murer og gjerder av.

Andre naturressurser er levende organismer (biotiske). Det gjelder både dyr og planter. Vi dyrker korn i jorda, jakter elg i skogen og fisker fisk fra havet.

Naturressurser – både materialressurser og energiressurser

Vi kan også dele naturressurser i materialressurser og energiressurser. Da deler vi naturressursene etter hva de brukes til.

Materialressurser er de naturressursene vi kan bruke som materialer. Det kan for eksempel være ulike former for metall og mineraler som brukes i mobiltelefonen din.

Energiressurser bruker vi til å produsere energi. Det kan for eksempel være vind eller råolje. Vinden kan utnyttes til å produsere vindenergi, og råolje kan vi bruke for å produsere diesel og bensin.

Det finnes ingen måte å kategorisere naturressursene på som passer til alt og i alle sammenhenger. Råolje kan jo både brukes som en energiressurs i form av bensin og diesel, eller som en materialressurs i form av plast og som syntetiske fibre i klær.

Naturressurser i Norge

Norge er et land med mange ulike typer naturressurser. Vi har høye fjell og mange elver som utnyttes til vannkraft. Kystlinja gir rikt tilgang på fisk og havbruk. Utenfor kysten har vi også mange store olje- og gassfelt. Norge er et ganske stort land med tanke på befolkningsstørrelsen, og over 35 prosent av Norge består av skog. Vi har også en variert berggrunn med mange grunnstoffer, metaller og mineraler. Norge er for eksempel Europas største produsent av silisium (Our World in Data, u.å.). Nesten all moderne elektronikk trenger mikrobrikker som lages av nettopp silisium.

Noen viktige naturressurser i Norge er

• olje og gass

• vannkraft

• fiskeri og havbruk

• skog

• mineraler

• jordbruk

• vindkraft

• natur og turisme

Bærekraftig utnyttelse av naturressursene

Bærekraftig bruk av ressursene handler om flere ting. Vi må både redusere bruken vår av noen naturressurser og bruke ressursene lengre og bedre. I tillegg har det noe å si hvordan vi utvinner ressursene. Som du ser av lista lenger oppe, har vi mange og ulike naturressurser i Norge. Mange naturressurser må vi passe på å hente ut passelige mengder av for at bruken skal være bærekraftig. Det har med graden av fornybarhet å gjøre.

Grad av fornybarhet

Vi kan plassere ressursene på en skala som sier noe om graden av fornybarhet. På den ene siden har vi fornybare ressurser. Dette er ressurser som kan fornyes. På den andre siden har vi ikke-fornybare. Disse vil det ikke komme flere av, og de kan derfor brukes opp.

Fornybare ressurser

Fornybare ressurser deler vi i to kategorier: kretsløpsressurser og betinget fornybare ressurser. Kretsløpsressurser fornyer seg hele tida. Dette er ressurser som vann, luft og hav. Selv om vi bruker vannet i elva til å produsere vannkraft, vil det komme nytt vann senere.

De betingede fornybare ressursene vil også fornyes, hvis vi utnytter dem på en god måte. Hvis vi en dag fisker opp all fisken i en innsjø eller hugger all skogen på ei øy uten å plante ny skog, vil ikke disse ressursene fornye seg. Men hvis vi fisker litt hvert år, eller hugger litt og planter nytt, går det mye bedre.

Ikke-fornybare ressurser

Også ikke-fornybare ressurser deler vi i to kategorier. De gjenvinnbare ressursene kan vi ikke hente ut av naturen igjen og igjen, men vi kan bruke dem flere ganger. Aluminium kan for eksempel gjenvinnes mange ganger. Vi trenger derfor ikke hente ut ny aluminium hvis vi gjenbruker den vi allerede har hentet ut, så lenge ikke behovet øker.

Den siste kategorien kaller vi bare ikke-fornybare ressurser. Disse kan verken fornyes eller gjenvinnes. Det gjelder for eksempel olje. Når dieselen i bilen (som kommer fra olje) er brukt opp, vil den ikke fornyes, og vi kan ikke gjenvinne den.

Test deg selv