Skip to content
Article

Strategier for målgruppevalg

Hvem bør vi henvende oss til i markedsføringen? Virksomheter kan benytte ulike strategier for å velge målgruppe, og type produkt er avgjørende for valg av strategi.

Hva menes med målgruppevalg?

Etter at en virksomhet har segmentert markedet, følger arbeidet med å velge ut attraktive og lønnsomme segmenter. Utvalgte segmenter kalles målgrupper. Valg av målgruppe er en markedsstrategisk beslutning. En virksomhet kan ha én eller flere målgrupper.

Når virksomheter har flere målgrupper, blir de ofte delt inn i primærmålgruppe og sekundærmålgruppe. Den primære målgruppa er den hovedmålgruppa virksomheten hovedsakelig ønsker å nå.

Tenk over

  • Hvem tror du er primærmålgruppa til energidrikken Battery?

  • Hvem tror du kan være ei sekundærmålgruppe?

Strategier for målgruppevalg

Vi kan skille mellom følgende strategier for målgruppevalg:

  • udifferensiert

  • differensiert

  • konsentrert

  • individuelt

Udifferensiert målgruppevalg

Hele markedet behandles som ett stort segment, som da blir målgruppa. Vi kan velge denne strategien dersom etterspørselen etter produktet er relativt lik for alle kjøpsgrupper, som toalettpapir og oppvaskmiddel.

Differensiert målgruppevalg

Virksomheten velger å behandle flere segmenter parallelt. Markedsføringen blir da tilpasset hvert enkelt av de utvalgte segmentene, som ved flyreiser.

Konsentrert målgruppevalg

Virksomheten velger å konsentrere seg om en liten, spesiell del av et marked – en såkalt nisje. Fokuset blir da å pleie kundegruppa for dette ene segmentet, som for eksempel eksklusive biler.

Individuelt målgruppevalg

Produkt og virkemidler er tilpasset behov og preferanser hos individuelle kunder, som ved spesialdesignete klær. Vi kan si at individuelt målgruppevalg er det motsatte av udifferensiert markedsføring.

NRK og målgrupperetting

NRK ønsker å nå ut til ulike målgrupper, og har et mangfoldig tilbud til både voksne, unge og barn. Et eksempel er kanalen NRK Super, som tilbyr en serie for barn ved navn Karsten og Petra. Serien er laget primært for barn mellom to og tolv år.

Et annet eksempel er NRK-serien SKAM, som i utgangspunktet rettet seg mot ei ung målgruppe, men som nådde et bredere publikum. Det samme gjaldt serien Rådebank.

I videoen kan du høre mer om målgrupperetting i NRK-serien Rådebank. Video: Cylinder / Restricted right of use

Se fram til 05:40 av første episode av Rådebank.

Tenk over

  • Hvem er primærmålgruppa til Rådebank?

  • Hvilke behov hos denne målgruppa ønsker serien å sette søkelys på?

  • Hvordan fungerer starten på serien med tanke på å treffe målgruppas behov?

Innsikt i målgruppa for Dyreparken

Dyreparken i Kristiansand er en av Norges største turistattraksjoner. Målgruppa er primært barnefamilier med barn i alderen 2 til 12 år. For Dyreparken er god innsikt i målgruppa avgjørende for å kunne ta gode beslutninger når de arbeider med virksomhetens vekst.

For Dyreparken er det verdifullt å kjenne målgruppa ut fra demografiske kjennetegn som alder og familiesammensetning. Innenfor samme demografiske målgruppe kan det være svært ulike behov, det kan derfor være nyttig å segmentere videre. Dyreparken benytter derfor også psykografisk segmentering, som interesser og verdier, geografisk segmentering, som bosted, samt atferdssegmentering som lojalitet.

Dyreparkens produktutvikling og markedskommunikasjon tar utgangspunkt i innsikt om målgruppa. Dette er avgjørende for å kunne utvikle gode og riktige produkter til riktig målgruppe, og for at markedskommunikasjonen skal nå fram.

I videoen forteller markeds- og kommunikasjonsdirektør Anniken Bjørnstad Schjøtt og innsikts- og analyseansvarlig Elisabeth Drange Tønnessen om arbeidet de gjør med å analysere markedet og skaffe innsikt i målgruppa til Dyreparken i Kristiansand. Video: Jarle Sten Olsen, Tom Knudsen / CC BY-ND 4.0

Tenk over

Hvordan kan vi se at Dyreparken har god innsikt i målgruppa si ut fra produktet og markedskommunikasjonen deres?

Kilde

Kotler, O. & Keller K. L. (2017). Markedsføringsledelse. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag.