Sild

I våre havområder finnes det flere bestander av sild, men norsk vårgytende sild er definitivt den største. I tillegg er det andre sildebestander, blant annet ved Island, i Nordsjøen og i Skagerrak. Norsk vårgytende sild har sitt overvintringsområde i Vestfjorden.

Silda blir kjønnsmoden i tre–fire-årsalderen. I februar–mars starter vandringen mot felta utenfor Nordvestlandet, der størsteparten av gytingen foregår. Silda går videre på næringsvandring vestover før den trekker nordover og til sist østover utpå høsten. Larvene følger kyststrømmen nordover, og oppvekstområdet for ungsilda ligger i Barentshavet.

Det var den norske vårgytende silda som la grunnlaget for det norske vintersildfisket, feitsildfisket og småsildfisket. Som følge av stor teknologisk redskapsutvikling i 1960-åra ble bestanden nesten utfisket tidlig i 1970-åra, og silda ble freda. Ved hjelp av strenge reguleringer gjennom vel 20 år er bestanden nå bygd opp igjen og bidrar til store fiskerier.

Det norske fisket foregår hovedsakelig i perioden oktober–mars når silda har god kvalitet og er lett tilgjengelig. Sildefisket i Nordsjøen og Skagerrak foregår hovedsakelig på sommeren og høsten, og de viktigste fiskeredskapene er ringnot, pelagisk trål og garn.

Sild selges som ferske og frosne fileter eller hel fisk. Bearbeidet sild finnes i svært mange varianter, for eksempel saltet, varm- og kaldrøykt, saltet og kryddersaltet filet. Dessuten finnes ulike typer marinert påleggssild, som sursild, tomatsild og rømmesild. Fersk sild egner seg godt til panering og steking – den blir sprø og gyllen og takler det meste av tilbehør.

Sild er en ypperlig kilde til vitamin A, D og B12. Fettinnholdet varierer med årstidene, og fiskefettet er rikt på omega-3-fettsyrer.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.