Breiflabb

Under gytingen om våren kan den vandre helt ned til 2500 meters dyp. Gytingen skjer hovedsakelig vest for De britiske øyer. Hannene er kjønnsmodne fra fireårsalderen, hunnene fra seksårsalderen. Eggene legges i lange geléaktige bånd som driver omkring i havet inntil eggene klekkes.

Det råder usikkerhet omkring fangst og fiske av breiflabben, og vi har begrenset kunnskap om breiflabbens forplantning og utbredelse. Bestanden regnes i dag som livskraftig, men fisket er likevel regulert med blant annet fredning i vintermånedene og begrensninger med tanke på redskap.

I Norge har fisket etter breiflabb tradisjonelt vært et bifangstfiske. De seinere årene har det imidlertid utviklet seg et direkte garnfiske etter breiflabb. Dette fisket foregår i hovedsak på kysten av Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Vanlige fangstredskaper er bunngarn, bunntrål og bunnline.

Breiflabb selges fersk eller frossen, flådd og hodekappet eller som fileter. Breiflabb er ufisken som er blitt «kjøkkenvarm», og den regnes nå som en av de kulinariske godbitene fra havet. Den er fast og hvit i kjøttet og svært anvendelig både til kokte og stekte retter.

Breiflabben er en god proteinkilde som også inneholder A-vitaminer.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.