Hopp til innhold

Fagstoff

Stykningsdeler av storfe

Storfe er en fellesbetegnelse for kviger, unge kyr og okser. All partering av storfe starter med at skrotten deles i to halvdeler på langs etter ryggen. Hver halvdel blir så delt i en forpart og en bakpart.

Forpart

Det meste av kjøttet på forparten av dyret definerer vi som kokekjøtt. Det blir en større belastning på forparten av dyret når det går og står, slik at musklene her blir mer utviklet. Kjøttet blir seigere og trenger lang koketid for å bli mørt. Det eneste møre på forparten er entrecôte, som sitter på kammen nærmest bakparten.

Stykningsdeler forpart

Oppdelingsplansje som viser stykningsdeler på forparten av en okse. Illustrasjon.
Oksetunge
brukes lettsaltet og kokt til pålegg.
Nakken
har mye bindevev og brukes mest til pålegg, deiger og farser.
Bog
brukes som kokekjøtt i retter som lapskaus og ferskt kjøtt og suppe. Brukes også til pålegg, deiger og farser.
Forknoke
brukes som produksjonskjøtt til pålegg, deiger og farser.
Høyrygg med bein
regnes som kokekjøtt og er saftig og smakfullt. Passer godt til retter som ferskt kjøtt og suppe, brennsnut, lapskaus, Boeuf Bourguignon og supper.
Entrecôte med bein
er mørt med mye marmorert fett som gjør det veldig saftig. Beinfri entrecôte kan helstekes eller deles opp til biff.
Bryst/bibringe
kan lettsaltes og serveres som sprengt oksebryst. Egner seg godt til supper og gryteretter som trenger lang koketid. Kjøttet blir også brukt som produksjonskjøtt til pålegg, deiger og farser.

Utbeining av storfebog

Oppdelingsplansje storfe

Plansje som gir oversikt over kjøttproduktene vi får fra et storfe. Øverst på plansjen står overskriften "Storfe. Oppdelingsguide". Midt på er en illustrasjon av kroppen til et storfe, og på denne er det markert hvor vi finner de ulike stykningsdelene – atten i alt. Fra hvert område hvor vi finner en stykningsdel, går det en stiple linje ut til et bilde av den samme delen. De atten stykningsdelene er oksetunge, nakke, bog, forknoke, høyrygg med bein, entrecôte med bein, bryst/bibringe, slagside, filetkam, mørbrad, culotte, flatbiff, bankekjøtt, lårtunge, rundsteik, tri-tip, bakknoke og oksehale. Ut fra bildene av stykningsdelene, bortsett fra bildene av oksetunge, culotte, bankekjøtt, lårtunge, tri-tip, rundsteik og oksehale, går det igjen stiplede linjer til bilder av kjøttprodukter som vi kan få ut av den enkelte stykningsdelen. På plansjen finner vi også en oppdeling av produksjonskjøtt i tre ulike klasser: A, B og C. Produksjonskjøtt A har 5 prosent fett, produksjonskjøtt B har14 prosent fett, produksjonskjøtt C har 21 prosent fett. Fra produksjonkjøtt type A går det en stiplet linje som viser at det brukes til karbonadedeig. Fra produksjonskjøtt type B går det en stiplet linje som viser at det brukes til kjøttdeig. Plansjen gir på denne måten følgende informasjon om hvilke produkter vi får av de forskjellige stykningsdelene: Av nakken får vi produksjonskjøtt type A, B og C. Av bog får vi også produksjonkjøtt type A,B og C, samt bogplomme, bogsteik, bog i skiver, bogbiff, flat iron steak, flat iron filet og bogbiff. Av forknoke får vi produksjonskjøtt type A, B og C og kraftbein. Av høyrygg med bein får vi høyrygg uten bein og høyryggfilet. Av entrecôte med bein får vi entrecôte uten bein, entrecôte i skiver. Av bryst/bibringe får vi produksjonskjøtt type A, B og C, brisket, shortribs og bryst/bibringe i skiver. Av slagsiden får vi produksjonkjøtt type A, B og C og flank steak. Av filetkam får vi ytrefilet, hvor det igjen går stiplede linjer som viser at vi får biffstrimler og ytrefilet i skiver, fra kammen får vi også T-beinsteik, dragebiff og indrefilet, hvor det går stiplede linjer som viser at vi fra indrefileten også får biffstykker, filet mignon, chateubriand og tournedos. Av mørbrad får vi roastbiff, mørbrad i skiver og oksesteik. Av flatbiff får vi flatbiff i strimler, roastbiff og aduktor. Av bakknoken får vi produksjonskjøtt type A, B og C, bakknoke i skiver og kraftbein. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Bakpart

På bakparten finner vi de møreste kjøttstykkene, og mange av stykkene her egner seg godt til steking på panne eller som oksesteik. De møreste delene er indrefilet og ytrefilet, og de egner seg godt til biff. Det samme gjør mørbrad og entrecôte som også er møre stykker.

Stykningsdeler bakpart

En oppdelingsplansje som viser stykningsdelene på oksens bakpart. Illustrasjon.
Slagside
brukes til å lage okserull og som innlegg i rull. Blir også brukt som produksjonskjøtt til pålegg, deiger og farser.
Filetkam
er den bakerste delen av ryggraden og består av indre- og ytrefilet med bein. Indrefileten og ytrefileten kan skjæres ut og helstekes eller skjæres til biff. Hele filetkammen med bein kan skjæres i skiver til T-beinsteik.
Mørbrad
er mørt og finfibret kjøtt som egner seg godt til biff, roastbiff, oksesteik, sauté og fondy.
Culotte
kan brukes som grytekjøtt eller en liten steik.
Flatbiff
er godt egnet til oksesteik, roastbiff, gyteretter og strimlet biffkjøtt. Mørnet flatbiff kan også brukes som "hverdagsbiff".
Bankekjøtt
regnes som koke- og grytekjøtt og egner seg derfor godt til gryteretter og supper som trenger lang koketid.
Lårtunge
har mye bindevev og trenger lang koketid. Brukes derfor stort sett som produksjonskjøtt til pålegg, deiger og farser.
Rundsteik
kan brukes som steik, roastbiff, i gryteretter og supper.
Tri-tip
er en liten trekantet muskel som ligger på utsiden av låret ved rundsteiken. Kan brukes til grilling og steik og er som oftest mør nok til å brukes som biff.
Bakknoke
egner seg til grytekjøtt, kjøttdeig og kraftbein.
Oksehale
må kokes lenge og brukes til oksehalesuppe.
CC BY-SASkrevet av Jannike Gausdal.
Sist faglig oppdatert 30.04.2020

Læringsressurser

Kjøtt som råstoff