Journalistikk og menneskerettar

Opne bilete i eit nytt vindauge

CC BY-NC

Bilete: Heiko Junge

I 2021 fekk journalistane Maria Ressa og Dmitrij Muratov Nobels fredspris. Ressa jobbar for mediehuset Rappler på Filippinane og Dmitrij Muratov for avisa Novaja Gazeta i Russland. Nobelkomiteen grunngir tildelinga med Ressa og Muratov sin innsats for ytringsfridom, sidan ytringsfridom er ein føresetnad for demokrati og varig fred.

Samtidig blir det lagt vekt på at dei to journalistane, gjennom sitt journalistiske virke, har avslørt maktmisbruk, valdsbruk, korrupsjon og vilkårleg fridomskrenking i heimlanda sine.

Den internasjonale fråsegna om menneskerettane (fn.no) er grunndokumentet i det internasjonale arbeidet for menneskerettar. Fråsegna består av i alt 30 artiklar og gjeld for alle medlemslanda i FN.

Utgangspunktet er at alle menneske er fødde frie og med same menneskeverd og menneskerettar. Journalistikken har ei moralsk plikt til å avdekkje brot på alle grunnleggjande menneskerettar, som retten til liv, fridom og personleg sikkerheit. Ved å rette kritisk søkjelys mot styresmakter og andre i maktposisjonar bidreg journalistikken til å forhindre maktmisbruk og overgrep.

Menneskerettar blir også truga av forhold utanfor styresmaktene sin kontroll, som klimaendringar og naturkatastrofar. Ein annan viktig trugsel mot grunnleggjande menneskerettar er fattigdom.

Opne bilete i eit nytt vindauge

CC BY-NC-ND

Bilete: Marco Dormino

Når media set søkjelyset på menneskelege lidingar, blir verdssamfunnet tvinga til å handle. Derfor er det viktig at både journalistar og andre medieforteljarar synleggjer at mange menneske i verda manglar grunnleggjande menneskerettar.

Menneske som blir offer for krig og konfliktar, opplever ofte å miste alt. Menneskerettsfråsegna gir alle rett til å søkje asyl i eit anna land dersom livet og helsa deira er truga. I vår tid har store flyktningstraumar, mellom anna frå borgarkrigar i Syria og Afghanistan, skapt uro i mange europeiske land. Politikarar opplever at prinsippet om rett til asyl er under press.

I ein slik situasjon er det viktig at media er tett på det som skjer, og bidreg til å skape ei forståing av kva situasjon menneske på flukt lever i.

Eit døme på slik journalistikk er Leo Ajkic sitt møte med den syriske firebarnsfamilien Asaad i Libanon, der det bur over éin million syriske flyktningar.