Etnosentrisme og kulturrelativisme er begreper som setter ord på hvor problematisk det kan være å prøve å forstå andres kultur uten å være farget av ens eget kulturelle ståsted.
Etnosentrisme
En etnosentrisk holdning til kultur handler om at du bruker din egen kulturs verdier og levemåter som målestokk og vurderer andre kulturer opp mot dette.
Ordet etnosentrisme er satt sammen av det greske ordet ethnos, "folk", og det latinske centrum, "midtpunkt". Det er en allmenn oppfatning i de fleste kulturer at ens egen kultur er den beste, den mest avanserte, den naturligste og den riktigste.
Dette er menneskelig, siden det vi kjenner best, vil framstå som tryggere og mer naturlig enn det ukjente. Vi har også en tendens til å generalisere og ikke se alle nyansene når vi ser andres kultur utenfra. Betegnelsene mange folkegrupper bruker om sin egen gruppe, betyr rett og slett "menneske" eller "mennesker"/"folk". Slik er det for eksempel med bantuene sør for ekvator i Afrika, og inuittene på Grønland.
Konsekvenser av etnosentrisme
Når vi ikke klarer å se andres væremåte fra deres ståsted, kan en konsekvens være at vi misforstår hverandre, fordi vi tolker handlinger og utsagn ut fra vår egen livsverden. En mer alvorlig konsekvens er når en mektigere gruppe feller en dom over en annen gruppe, der den mektigere gruppa bruker sin egen kultur som målestokk for hva som er riktig og naturlig.
Et eksempel på dette er fra kolonitida, da europeiske land tok over allerede bebodde landområder i Asia, Oseania og Afrika. Kolonimaktene mente selv at de brakte sivilisasjonen til koloniene. I deres øyne var et land ubebodd om det ikke hadde samfunn som liknet deres eget, slik som da de britiske kolonistene erklærte Australia for et terra nullius, altså et ingenmannsland. Dette var et klart etnosentrisk perspektiv på kulturen til dem som allerede bodde der, og den vestlige kulturen ble sett på som mer avansert og sivilisert.
Tenk over / diskuter
Hva tror du vi kan gjøre for å unngå å være etnosentriske i møte med mennesker som har en annen kulturell bakgrunn?
Kulturrelativisme
Det motsatte av en etnosentrisk holdning er en kulturrelativistisk holdning. Dette vil si at alt er relativt, og at ingenting kan sies å være mer normalt enn noe annet. Med en kulturrelativistisk tilnærming finnes ikke noen objektiv standard eller målestokk for å vurdere en kultur, fordi hver kultur har sine egne verdisystemer. Alle utsagn, handlinger og fenomener tolkes ut fra situasjonen de oppstår i, og ut fra de kulturelle normene og verdiene som gjelder der.
Konsekvenser av kulturrelativisme
En kulturrelativistisk holdning innebærer å forsøke å forstå kulturelle fenomener ut fra premissene som gjelder i den spesifikke kulturelle konteksten de finnes i. Det handler med andre ord om å prøve å innta et innenfra-perspektiv på en annen kultur. Det som virker fremmed og galt på deg, kan være naturlig og riktig for noen med en annen kulturell bakgrunn. Kulturelle verdier legger grunnlaget for hva som blir sett på som normalt og ønskelig, og disse verdiene varierer på tvers av kulturelle kontekster.
Et eksempel: Nordmenn blir ofte beskrevet som uhøflige av amerikanere. En kulturrelativistisk holdning vil være å heller prøve å forstå den norske væremåten ut fra en norsk kulturell kontekst, med de kulturelle verdier som er en del av den. Språkforsker Kristin Rygg beskriver det på denne måten:
Noen vil si at det er veldig uhøflig at vi ikke sier "can you pass me the salt, please". Men det er ikke slik vi blir lært opp. I den norske høfligheten er det viktigere ikke å forstyrre folk, også ved bordet.
(Folkestad, 2017)
Forskjeller på forskning og hverdagsholdninger
En forsker som skal undersøke andre kulturer, bør ha kulturrelativisme som metode, for å prøve å forstå kulturen på dens egne premisser.
Noen bruker kulturrelativisme som en negativ karakteristikk i debatter om innvandring og kulturmøter, men det er viktig å skille mellom metodisk kulturrelativisme, som forskeren bruker som verktøy, og holdninger vi har i hverdagen.
Kulturrelativisme som holdning i hverdagen har ofte fått skylden for at vi godtar krenkelser av enkeltpersoners grunnleggende menneskerettigheter, fordi vi ser på det som en kulturell praksis vi ikke ønsker å dømme etter vår egen kulturelle målestokk. Et eksempel på dette er negativ sosial kontroll av kvinner i enkelte grupper. Ofrene for negativ sosial kontroll har kanskje et annet syn på denne praksisen enn de som kontrollerer dem. Derfor er det viktig å se slike praksiser også i et maktperspektiv.
Tenk over / diskuter
Omskjæring av både jente- og guttebarn er en utbredt kulturell praksis. Er det etnosentrisk å fordømme denne praksisen?
En gyllen middelvei
Hvis du ser alt kun fra ditt eget kulturelle ståsted, altså at du har en etnosentrisk tilnærming, vil du få problemer med å se og forstå at andre mennesker kan oppfatte verden helt annerledes enn deg. Å leve seg inn i andres situasjon og verdensbilde er nødvendig for å forstå andre kulturer. På den andre siden er en gjennomført kulturrelativistisk holdning i praksis ikke bare positivt, hvis det gjør at du ikke tar moralsk stilling til noe av det som skjer rundt deg.
Den gylne middelvei er å prøve å forstå en kulturs utsagn, handlinger eller fenomener, men samtidig ikke akseptere det som bryter med sentrale verdier og normer. Her kan FNs verdenserklæring om menneskerettigheter være en god målestokk, siden den er et sett med grunnleggende normer og verdier som FNs medlemsland har samlet seg om.
Hvis vi bruker denne tilnærmingen til praksisen av omskjæring av barn, betyr det at du kan forklare hvorfor noen kulturer regner dette som riktig, samtidig som du kan vise til hvordan dette bryter med viktige menneskerettigheter.
Tenk over / diskuter
Enkelte har kritisert menneskerettighetserklæringen for å være et resultat av et vestlig etnosentrisk syn på verden, der Vesten forsøker å tvinge sine verdier på "de andre". Hva mener du om dette?
Kilder
Dahl, Ø. (2001). Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon. Gyldendal.
Folkestad, S. (2017, 28. februar). – Nei, nordmenn er ikke uhøflige. Forskning.no. https://forskning.no/psykologi-kultur-norges-handelshoyskole/nei-nordmenn-er-ikke-uhoflige/362574
Geertz, Clifford (1973). The Interpretation of Cultures: Selected Essays. Basic Books.
Mende, J. (2019). Are human rights western – And why does it matter? A perspective from international political theory. Journal of International Political Theory. Mars 2019. doi:10.1177/1755088219832992
Terra nullius (2021, 12. februar). I Store norske leksikon. Hentet 21. oktober 2020 fra https://snl.no/terra_nullius