Kulturelt mangfold
Det kulturelle mangfoldet er ikke et nytt kjennetegn ved det norske samfunnet. Det har alltid vært kulturelle forskjeller mellom by og land, kyst og innland, nord, sør, øst og vest i Norge. Etter andre verdenskrig vokste det også fram en egen ungdomskultur, som skilte seg fra de eldre sin kultur. Slike kulturelle forskjeller mellom generasjoner har i dag blitt en selvfølge.
Det kulturelle mangfoldet i Norge er rikt og består blant annet av mennesker med tilknytning til den samiske urbefolkningen, de nasjonale minoritetene som er kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, rom (sigøynere) og romanifolk/tatere. De siste ti-årene har befolkningen i Norge blitt enda mer flerkulturell som følge av økende innvandring. Innvandrere og norskfødte innvandrere, fra over 220 ulike land og selvstyrte regioner, utgjorde mer enn 18 prosent i 2021 (SSB, 2021). Samtidig er naturligvis også majoriteten en viktig del av det kulturelle mangfoldet i Norge.
Tenk etter
Hvem tilhører den kulturelle majoriteten i Norge, mener du?
Hva slags kulturelt mangfold finnes innenfor denne majoriteten?
Hva betyr det kulturelle mangfoldet for deg i hverdagen din?
I det videre arbeidet med kulturelt mangfold går vi nå inn på to ulike forståelser av begrepet kultur – vi skiller mellom en statisk og en dynamisk kulturforståelse.
Kultur kan oppfattes som noe statisk, noe som ikke endrer seg i særlig grad, og som består av stabile tankemønstre, verdier, levemåter og tradisjoner. Den er noe du fødes inn i, noe fast ved deg selv og dine nærmeste, og som tydelig kan skilles fra andre kulturer. I et slikt perspektiv kan for eksempel ytre faktorer som klesstil, hudfarge og matvaner knytte deg til en bestemt kulturell gruppe.
En statisk kulturforståelse har i våre dager blitt utfordret, fordi den ikke fanger opp at kulturer endrer seg – at de er dynamiske. Vi har sett at når samfunnet endrer seg – som at Norge ble en oljenasjon på 1970-tallet eller at verden er mer globalisert – skapes kulturelle endringer. En dynamisk kulturforståelse ser på kultur som noe vi stadig bygger, og som også stadig endres fordi mennesker og samfunn forandrer seg. I et slikt perspektiv er heller ikke grensene mellom kulturer helt opplagte.
Tenk etter
Hvordan tror du kulturen du er en del av i dag, vil være når dine egne barn vokser opp?
Hva ved din kultur mener du at er viktig å bringe videre til neste generasjon?
Samfunnet rundt oss preges av et kulturelt mangfold, der vi sannsynligvis påvirkes av – og kanskje også kjenner tilhørighet til – ulike kulturer. Tilhørighet handler om en opplevelse av trygghet med menneskene rundt oss og av å være inkludert. Hver dag samhandler vi med familie, venner, oppvekstmiljø, skole, medier og så videre, og alt dette påvirker oss. Ofte kan vi markere kulturell tilhørighet gjennom påkledning, interesser, tradisjoner, vaner og språkbruk.
Tenk etter
Hvordan markerer du kulturell tilhørighet?
Er det flere enn én kultur som påvirker deg?
Mange sjonglerer mellom ulike kulturer og utvikler slik sin helt egne personlige og kulturelle identitet. En person som har vokst opp i Oslo, kan være etnisk kurder med norsk nasjonalitet og ha bodd i Polen i forbindelse med utdanningen sin. Det er ikke nødvendigvis alltid så lett å svare på hvilken kultur vi hører til. Noen kan oppleve spørsmålet "Hvor kommer du egentlig fra?" som en påpekning på at de ikke er norske nok – at de kun hører delvis til. Noen kan synes det er vanskelig å svare på, fordi de kan ha like mye tilhørighet til flere steder og kulturer. Andre igjen synes spørsmålet er uproblematisk, fordi de kan oppleve det som berikende å kombinere kulturelle trekk fra ulike hold.
Statistisk sentralbyrå. (2021, 9. mars). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. https://www.ssb.no/innvbef