Hopp til innhold

Fagstoff

Arbeidskultur i Norge og Japan

For oss i Norge er arbeid en svært viktig del av identiteten vår, men i Japan er jobben så viktig at noen til og med tar sin død av det.
En mengde mennesker krysser en vei i Tokyo. Vi ser tog som passerer, og mange lyssatte bygninger. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

I Norge er arbeid en svært viktig del av identiteten vår. Tenk på hva som skjer når du møter et nytt menneske: Hva er det første du pleier å fortelle om deg selv eller spørre den andre personen om? Når noen spør deg hva du «driver med», er personen som regel ute etter å vite hva slags jobb du har.

Selv om vi er svært knyttet til hva slags arbeid vi gjør, er vi ikke nødvendigvis så knyttet til selve bedriften vi jobber for, og vi skifter arbeidsplass mange ganger i løpet av livet. I Japan, derimot, jobber man gjerne på sin første arbeidsplass livet ut. Hvordan påvirker dette forholdet til arbeidsplassen?

Det japanske arbeidslivet

Vi skal se på noen fenomener i det japanske arbeidslivet som gjør det forskjellig fra det norske.

Det ene er fenomenet "karoshi", som bokstavelig talt betyr "død ved overarbeid", og det andre er kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. Japan har hatt så mange tilfeller av død som er relatert til ekstrem arbeidsmengde, at de har et eget begrep for det. På grunn av mange dødsfall knyttet til overarbeid i Japan fikk landet i 2019 en arbeidsmiljølov som begrenser bruken av overtid til 100 timer i måneden.

Menn med dress og slips som sover mens de kjører T-bane i Tokyo. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

I Japan er det et sosialt stigma knyttet til det å gå tidlig fra jobb, og spesielt viktig er det at du ikke drar før sjefen din. Det er også en del forventninger knyttet til å gå ut og drikke alkohol med kollegaene og sjefen etter arbeidstid.

Disse forventningene gjør det vanskelig å kombinere familie og jobb. 70 prosent av japanske kvinner slutter å jobbe etter å ha født sitt første barn. Japan har en av verdens laveste fødselsrater, og folketallet er derfor på vei ned. Mange mener at dette henger sammen med at kvinner som ønsker å jobbe, ikke har muligheten til også å ha barn.

Forventningene til hvor mye tid man bruker på jobb, i tillegg til forventningene om å delta i sosiale aktiviteter med sjefen etter jobb, gjør det vanskelig å kombinere jobb og barn. Når i tillegg de kulturelle forventningene om at kvinnen skal ta hånd om barn og hjem, er såpass sterke, blir det automatisk slik at kvinnen slutter å jobbe for å ta hånd om barna, og at menn sliter seg ut på jobben og ser lite til kone og barn.

Litteratur

OECD Family Database: Parental leave systems. Hentet fra https://www.oecd.org/els/soc/PF2_1_Parental_leave_systems.pdf

Ytterstad, Matias (5.10.17): "I Japan dør folk på jobb. "Karoshi" har krevd nok et offer." Dagbladet. Hentet fra https://www.dagbladet.no/nyheter/i-japan-dor-folk-pa-jobb-karoshi-har-krevd-nok-et-offer/68759254

CC BY-SASkrevet av Julie Spro.
Sist faglig oppdatert 23.06.2021

Læringsressurser

Kultur og kulturfenomener