Tettbefolket keiserdømme
Japan, eller «Nippon» som japanerne selv kaller landet sitt, er et konstitusjonelt keiserdømme. Akkurat som i Norge har keiseren (eller kongen) kun symbolsk makt, og det er statsministeren som styrer landet sammen med parlamentet og regjeringen.
Selv om selve landarealet er omtrent like stort som i Norge, bor det hele 127 millioner mennesker der. Japan har dermed rundt 338 mennesker per kvadratkilometer, opp mot Norges skarve 15 (tall fra SSB).
Kultur
Landet har en sterk kulturtradisjon som lenge fikk utvikle seg isolert fra resten av Asia. Det kommer av isolasjonspolitikken landet har ført, og av at Japan som et øyrike er fysisk separert fra andre land.
Japansk kultur er i dag utrolig populær i Vesten: Vi trener japanske kampkunster, ser på japanske animasjonsfilmer, spiser japansk sushi, leser bøkene til den japanske forfatteren Haruki Murakami, eller lærer å rydde med den japanske ryddeguruen Marie Kondo. Vi har alle hørt om geishaer, samuraier, Pokémon og Hello Kitty.
Hva er det som fenger så mye med den japanske kulturen? Kanskje er det at det japanske samfunnet ligner vårt såpass mye at vi kan identifisere oss med det, samtidig som det på andre måter er ulikt nok til å fascinere?
Likt Norge eller ikke?
Som Norge er Japan et sekulært demokrati, det er et velutviklet i-land, det er et forbrukssamfunn og et teknologisamfunn. Samtidig er de kulturelle uttrykkene fremmede for oss. I templene selger prester Hello Kitty-amuletter, arbeidsdagen og skoledagen varer til langt utpå kvelden, maten bringer helt andre smaker, og i spillverdenen har selskaper som Nintendo gang på gang sprengt kreative grenser vi bare kan drømme om.
På hvilke måter ligner den norske kulturen på den japanske, og på hvilke måter ligner den ikke? Dette skal vi utforske.