Hopp til innhold

Fagstoff

Addisjon av sannsynlighet

Når en hendelse består av flere utfall, kan man legge sammen sannsynligheten for de ulike utfallene for å finne sannsynligheten for hendelsen.

Hendelser

To hvite terninger med svarte øyne. Foto.

En hendelse i en sannsynlighetsmodell består av ett eller flere utfall.

Vi ser på det tilfeldige forsøket "kast av én terning".

Antall øyne

1

2

3

4

5

6

Sannsynlighet

16

16

16

16

16

16

Et eksempel på en hendelse er at antallet øyne blir et partall. Vi kaller dette for hendelsen A.

A: å få et antall øyne som er et partall ved kast av én terning

Addisjonssetningen for én hendelse

Hendelsen A inntreffer når vi får ett av utfallene 2, 4 eller 6. Frekvensen for hendelse A er summen av frekvensene for de tre utfallene. Da må den relative frekvensen for hendelsen A være summen av de relative frekvensene for utfallene 2, 4 og 6. Det betyr igjen at sannsynligheten for hendelsen A er summen av sannsynlighetene for utfallene 2, 4 og 6.

Vi har

PA=P2+P4+P6=16+16+16=36=12

Sannsynligheten for en hendelse finner vi ved å summere sannsynlighetene for de utfallene som inngår i hendelsen.


Kast av to mynter

Da du gjorde forsøket med å kaste to mynter, registrerte du sikkert at utfallene KK og MM fikk tilnærmet samme relative frekvens. Hvis du hadde registrert MK og KM hver for seg, ville du ha oppdaget at også disse utfallene hadde tilnærmet den samme relative frekvensen.

Når vi kaster to tikroner, har vi altså fire mulige utfall. Alle utfallene har lik sannsynlighet.

 Bildet viser de fire forskjellige utfallene vi kan få når vi kaster to tikroner. Bilde.
Åpne bilde i et nytt vindu

En hendelse kan her være å få én krone og én mynt, uansett rekkefølge. Vi kaller dette for hendelsen B.

B: å få én krone og én mynt, uansett rekkefølge

Sannsynligheten for B blir

PB=PMK+PKM=14+14=24=12

Vi legger altså sammen sannsynlighetene for hvert enkelt utfall som hendelsen omfatter.

Sannsynlighetsmodellen for kast av to pengestykker blir som under.

Utfall

To kroner

Én mynt og én krone

To mynter

Sannsynlighet

0,25

0,50

0,25

Sannsynligheten for hendelsen "ikke A"

Vi vet at samlet sannsynlighet for alle utfallene i et terningkast er lik 1. Det betyr at ved kast av en terning er

På  et partall antall øyne+På ikke  et partall antall øyne=1

Det betyr at

På ikke  et partall antall øyne=1-På  et partall antall øyne
Vi ga ovenfor hendelsen "å få et antall øyne som er et partall ved kast av en terning" navnet A.

Det gir

Pikke A=1-PA

Vi innfører en egen skrivemåte for "ikke A", nemlig A¯.

Det gir

PA¯=1-PA

Denne regelen gjelder for alle hendelser.

For alle hendelser gjelder at

PA¯=1-PA

A¯ betyr "ikke A".

Sannsynlighet i uniforme modeller. Gunstige og mulige utfall

To hvite terninger med svarte øyne. Foto.

Vi ser på det tilfeldige forsøket "kast av én terning".

Antall øyne

1

2

3

4

5

6

Sannsynlighet

16

16

16

16

16

16

Vi så ovenfor på hendelsen

A: å få et antall øyne som er et partall

Vi har

PA=P2+P4+P6=16+16+16=36=12

Alle utfallene som hendelsen omfatter, kaller vi gunstige utfall for hendelsen. For kast med én terning er 2, 4 og 6 de tre gunstige utfallene for hendelsen A.

Vi lar g betegne antall gunstige utfall for hendelsen A, og vi lar m betegne antall mulige utfall.

Dersom vi dividerer antall gunstige utfall med alle mulige utfall, får vi gm=36=12. Det er det samme som vi fikk da vi beregnet sannsynligheten for A ovenfor.

Vi kan sette opp følgende regel for sannsynligheter for hendelser i uniforme modeller:

I en uniform sannsynlighetsmodell er alle utfall like sannsynlige. Sannsynligheten for en hendelse A er gitt ved

PA=gm=antallgunstigeutfallforAantallmuligeutfall

Addisjonssetningen for flere hendelser

Lærer skriver og tegner venndiagram på tavla. Elever sitter ved pultene sine og ser på. Alle har ryggen til kameraet. Foto.

Vi fortsetter med forsøket "kast av 1 terning".

Vi definerer hendelsen:

A: å få et antall øyne som er et partall

B: å få fem eller flere øyne

Vi kan illustrere dette med et såkalt venndiagram.

Venndiagram som illustrerer to hendelser ved kast av en terning. Hendelse A består av utfallene "å få et antall øyne som er et partall", og hendelse B består av utfallene "å få fem eller flere øyne". Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hendelsen A har 3 gunstige av 6 mulige utfall:

PA=36=12

Hendelsen B har 2 gunstige av 6 mulige utfall:

PB=26=13

Vi definerer to nye hendelser.

AB består av de utfall som er med i enten A eller B eller i både A og B.

AB leser vi som "A union B".

AB består av alle utfall som er med i både A og B.

AB leser vi som "A snitt B".

For hendelsen AB må terningen vise et antall øyne som er et partall eller fem eller flere øyne eller begge deler. Vi får da fire gunstige utfall: en toer, en firer, en femmer og en sekser, se venndiagrammet. Det betyr at

PAB=46=23

For hendelsen AB må terningen vise et antall øyne som er et partall og samtidig fem eller flere øyne. Vi får da bare ett gunstig utfall, at terningen viser en sekser. Det betyr at

P(AB)=16

Vi ser at også for sammensatte hendelser i en uniform sannsynlighetsmodell kan vi beregne sannsynligheter ved å telle opp antall gunstige og antall mulige utfall.

Vi så at sannsynligheten for én hendelse er lik summen av sannsynlighetene for de utfallene som inngår i hendelsen. Kan vi tilsvarende finne sannsynligheten for flere hendelser ved å summere sannsynligheter for enkelthendelser?

Vi undersøker om PAB er lik P(A) pluss P(B).

Vi så ovenfor at PAB=46og at PA+PB=36+26=56.

Vi får 16 for mye når vi adderer sannsynlighetene for enkelthendelsene.

Vi så også at PAB=16.

Utfallet "å få en sekser" er med i både hendelsen A og i hendelsen B. Sannsynligheten for dette utfallet er derfor tatt med to ganger når vi adderer sannsynlighetene for enkelthendelsene. Vi må derfor trekke fra sannsynligheten for dette utfallet én gang. Da får vi at

PAB=PA+PB-PAB    46 =  36  + 26 - 16

Dette gjelder generelt, også for sannsynlighetsmodeller som ikke er uniforme.

Den generelle addisjonssetningen for sannsynligheter

PAB=PA+PB-PAB

AB består av de utfall som er med i enten A eller B eller i både A og B.

AB leser vi som "A union B".

AB består av alle utfall som er med i både A og B.

AB leser vi som "A snitt B".


Filmen under gir deg en oppsummering av noe av det vi har vært innom i denne artikkelen.

CC BY-SASkrevet av Olav Kristensen og Stein Aanensen.
Sist faglig oppdatert 11.12.2020

Læringsressurser

Grunnleggende sannsynlighetsberegning