Hopp til innhold

Fagstoff

Fordøyelsen

Det du spiser og drikker, må brytes ned til mindre bestanddeler før cellene i kroppen din kan benytte seg av næringsstoffene. Nedbrytingen skjer i fordøyelsessystemet, og de ferdig nedbrutte næringsstoffene fraktes ut til cellene i kroppen.

Fordøyelsessystemet – fra munn til endetarm

Munnen er starten på fordøyelseskanalen, som går gjennom kroppen helt til endetarmen. I tillegg består fordøyelsessystemet av flere kjertler som lager væsker med , en type proteiner som bidrar til å bryte ned næringsstoffene. Ferdig nedbrutte næringsstoffer fraktes over i blod og lymfe, og ut til alle cellene i kroppen.

Torso av mann med synlige fordøyelsesorganer. Illustrasjon.

Munnen

Torso med synlige innvoller. Illustrasjon.

I munnhulen blir maten tygd og tilført spytt fra spyttkjertlene. Disse kjertlene lager mellom 1 og 2 liter spytt daglig. Spytt gjør maten lettere å svelge, hemmer bakterievekst og er syrenøytraliserende. Tyggingen findeler maten mekanisk, slik at fordøyelsesenzymene lettere kommer til.

Spytt inneholder enzymet amylase, som starter spaltingen av stivelse allerede i munnhulen. Enzymet fortsetter spaltingen i magesekken, inntil den sure magesaften stanser reaksjonen.

Spiserøret – peristaltiske bevegelser dytter maten nedover

I spiserøret blir maten ført til magesekken. Når vi svelger, settes det i gang muskelbevegelser (peristaltiske bevegelser) i spiserøret. Disse presser maten mot magesekken.

Magesekken – elting av mat og nedbryting av proteiner

Torso med synlige innvoller. Illustrasjon.

Magesekken rommer cirka 1 liter hos voksne og produserer daglig cirka 2 liter magesaft fra kjertler i veggen. Magesaften inneholder vann, saltsyre, slim og enzymet pepsin. Saltsyren senker pH-verdien i magesekkens innhold til cirka 1,5.

Saltsyren ødelegger strukturen til proteinene. Denne prosessen kalles . Dessuten dreper syren de fleste bakteriene i maten. Pepsin spalter proteinene til kortere peptidkjeder (kjeder av aminosyrer). Dette enzymet virker bare i sure miljøer. Slimet beskytter veggene i magesekken.

Maten eltes også kraftig av muskelbevegelser i magesekken før den sendes porsjonsvis ut i tolvfingertarmen.

Torso med synlige innvoller. Illustrasjon.

Tynntarmen – nedbrytingen fullføres

Den første delen av tynntarmen heter tolvfingertarmen. Her blandes de sure småporsjonene fra magesekken med fordøyelsesvæsker fra bukspyttkjertelen, galleblæra og de mange små kjertlene i tynntarmen. Bukspyttet og tarmsaften inneholder enzymer som spalter karbohydrater, fett og proteiner. Disse væskene er basiske, slik at den sure blandingen fra magesekken blir nøytralisert.

Kjertler knyttet til tynntarmen

Leveren

I leveren produseres det galle. Gallen lagres i galleblæra, slik at gallen er klar til bruk når maten skal fordøyes. Da tømmes galleblæra, og gallen føres til tolvfingertarmen. Her bidrar gallen til nedbryting av fett.

Torso med synlig fordøyelsessystem. Illustrasjon.

Bukspyttkjertelen

Det meste av kjertelen består av celler som lager fordøyelsesvæsken bukspytt. Bukspyttet slippes ut i tolvfingertarmen like nedenfor magesekken. Denne væsken inneholder enzymer som bryter ned proteiner og fett. I tillegg er bukspyttet basisk, slik at det sure mageinnholdet som kommer fra magesekken, blir nøytralisert.

Bukspyttkjertelen produserer også hormonene insulin og glukagon, som er med på å regulere nivåene av glukose i blodet (blodsukkeret).

Tykktarmen – opptak av vann og mineraler

Torso med innvoller. Tykktarm og endetarm er uthevet. Illustrasjon.

Nesten alt vannet (cirka 99 prosent) som kommer over i tykktarmen, blir absorbert. Tarminnholdet får dermed en fastere konsistens. Mineraler som kroppen trenger (blant annet natrium-, klor- og kaliumioner), blir sugd opp for å brukes om igjen. Noen av bakteriene som lever i tykktarmen, kan lage vitamin K.

Endetarmen – avføringen skilles ut

Avføringen som går ned i endetarmen, består av væske, ufordøyelige stoffer i maten (kostfibre), avstøtte tarmceller, bakterier og gallefargestoffer. Det er gallefargestoffene som gir den brune fargen. Her blir avføringen lagret en stund, slik at det suges opp mer vann.

Fordøyelsen reguleres av nervesignaler og hormoner

Når vi ser, lukter eller tenker på mat, vil sentralnervesystemet stimulere spyttkjertlene til å produsere spytt, slik at munnen er klar til å sette i gang med fordøyelse så fort vi får mat. Samtidig går det signaler til magen om at det skal produseres magesaft.

I tarmkanalen finnes det celler (endokrine celler) som skiller ut hormoner når de stimuleres gjennom reflekser eller påvirkes av den kjemiske sammensetningen av innholdet i tarmen. Når det for eksempel er mye fett i tarmen, stimulerer dette slike endokrine celler til å skille ut hormoner. Hormonene følger blodstrømmen til galleblæra med beskjed om at de skal tømmes ut i tynntarmen.

Øye, hjerne med nerver, spyttkjertler, lever, bukspyttkjertel og tynntarm koblet sammen med piler. Illustrasjon.

Kilder

Bjålie, B. G., Haug, E., Sand, O., Sjaastad, Ø. V. (2018). Menneskekroppen. Anatomi og fysiologi. Gyldendal Akademisk.

Openstax. (2018, 28. mars). Digestive system regulation. https://openstax.org/books/biology-2e/pages/34-4-digestive-system-regulation#fig-ch34_04_01

CC BY-SASkrevet av Bjørg E. Aurebekk, Øyvind Bønes og Thomas Bedin.
Sist faglig oppdatert 26.10.2021

Læringsressurser

Næringsopptak og fordøyelse